Bokelskere.no

TENERIFFA-DUK

De hadde gått for presten sammen.
Hun hadde de lengste, lyseste flettene - -
Siste kveld før han for
med "Forhaabningen," bound for Spain,
tok hun mot til seg, listet ut uten lov
for å ta farvel.

Under kirkegårds-eken falt ordet som bandt for livet:
En blondeduk hun hadde skimtet hos prestefruen
stod for henne som det største i verden,
betrodde hun ham.

På markedet i Teneriffa fant han meg
-- et verk av en havneskjøges hender - -
Om dagen sydde hun fingrene til blods,
mishandlet om natten av drukne matroser.

Ute på landet etsteds, i en vingård
vokste det opp en sortøyet liten gutt
for hennes blodpenger.

Mørk av skam kom han hjem,
mere enn duken var kjøpt i Teneriffa,
det skjer så mangt ute i det fremmede,
atten år, og med den første rus i blodet.
Hun så ikke for glede,
tok imot med begge hender,
gjemte som en helligdom i kisten
det første stykke brudeutstyr.

De tok meg bare frem i høytidsstunder
for hver vask skinte jeg hvitere
til jeg lå som alterduk på bordet
da presten gav ham den siste nadverd.
Jeg gjemmer i mine folder en flekk som en falmet rose,
en dråpe som spiltes fra kalken - tilgivelsens pant.

Skjør og lett som en spindelvev er jeg nu,
løfter du meg, kan du skimte stjerner gjennom stoffet.
"Det stoff som drømmer veves av, - - "
Det kunne vært sagt om meg.

Jeg var temmelig sikker på at jeg hadde vært borti dikt av Karin Bang. Det hadde jeg altså!