Leste den da jeg hvar 9 år:-)
Husker godt de siste sidene ja!
Viser 7 svar.
Hehe, jeg tror ikke Kjetil mente å fjerne de siste 150 sidene ;)
Bok 5 er en modig bok, som er kjempeviktig for Harrys utvikling, og handlingsforløpet forøvrig. Men jeg er enig i at det er den svakeste i serien, og selv Rowling har innrømmet at den burde ha vært kortere.
Oi. Skjønner ikke hvordan noen kan mene at Føniksordenen er den svakeste i serien. Nå er det et par år siden jeg leste gjennom serien sist, men husker denne som veldig bra. Syns Halvblodsprinsen er svakere da, hvis man i det hele tatt kan si det om noen av bøkene, for i den skjedde det ganske lite før siste del. Joda, man får jo vite endel om Voldemort, men kjempespennende er den jo ikke. Bortsett fra slutten da, som nevnt.
Sier meg enig i dette! De er alle litt svakere etter de tre første, men føniksordenen fokuserer på mye jeg synes er ganske fine aspekter ved Harry Potter-serien, nemlig humor, og hvordan Harry og de andre rundt ham utvikler seg som mennesker! Noe syveren har gitt avkall på til fordel for deprimerende syting.
Sjueren er også etter min mening den svakeste...men jeg må nok innrømme at jeg setter femmeren som en toer på "dårligste" listen. Trodde imidlertid jeg syns den var dårligere enn den faktisk var da jeg leste gjennom hele serien for en drøy måned tid siden, selv om jeg fortsatt mener hele starten på boka er alt for lang.
Enig med deg, Caroline! Jeg syns Føniksordenen er en av de beste i serien, jeg. Halvblodprinsen sleit jeg meg litt igjennom faktisk. Syns ikke den har samme drivkraften som flesteparten av de andre bøkene har.
Jeg liker også veldig godt OotP. Noen nevnte at Rowling selv sier den kanskje er litt lang, men hun fortsetter med å si at hun vil utfordre hvem som helst til å si hvor det skal kuttes. Boken ble så lang bl.a. fordi hun må introdusere så mange nye steder. Harry reiser en del frem og tilbake, og dette må jo også beskrives.
Noen har også reagert på Harrys dårlige humør (morsomt beskrevet som Capslock!Harry), men jeg synes dette også er veldig forståelig sett utfra hans alder og situasjon.
Å beskrive noen av bøkene som dårligere enn andre kan jeg ikke få meg til å gjøre. Deler av bøkene er kanskje mindre spennende, men likevel ville jeg ikke ha forandret dem for alt i verden. Hver bok, og hver side, har sin betydning for resten av serien. Det er tross alt alle de kjedelige hverdagene som skaper livet, og i dette tilfellet bøkene. Som med pusslespill er det deler som er kjedeligere å sette sammen andre, men bildet ville likevel blitt helt anderledes, og veldig feil, om en hadde bestemst seg for å la himmlen være. Jeg har lest bøkene flere ganger nå og det jeg liker best er faktisk overskuddssidene. Disse sidene der det ikke skjer noen ting og der krakterene egentlig bare tumler rundt seg selv og sine egne tanker. Selv "Gutten som overlevde" trenger å få være noe annet enn en godhjertet guttunge en gang iblant. Igjen viser dette at det ofte ikke er bokens handling, velskrevnhet eller drivkraft som er avgjørende for hvor godt den blir likt, men når og hvor den leses.