Bokelskere.no

Du har nok rett i at det ikke er så mye "driv" over historien. "Herregårdsroman" uten nerve; det høres jo egentlig helt begredelig ut. At denne forviklingshistorien trass i alt ikke blir platt og uinteressant, mener jeg skyldes skrivestilen: Eliot småprater med leseren mens hun forteller. Av og til synes jeg det kan bli litt for mye prat, og digresjonene er mange, men formuleringene er jo så elegante at man bare må la seg rive med.
Slik jeg ser det, handler romanen like mye om det lille samfunnet i provinsen som om enkeltpersonene i historien. Jeg er fortsatt spent på fortsettelsen - og ikke minst slutten. Vil Middlemarch utvikle seg til et annerledes samfunn gjennom alle hendelser, konflikter, rykter, allianser og intriger som vi får del i?