Jeg slutter meg til alt det positive som er skrevet, både her og i andre tråder. For det første var dette ei spennende bok - jeg hadde vondt for å legge den fra meg. Vi får bare små spor å følge fra starten av: Hva er det som har gjort Mikael til den einstøingen han framstilles som? For det andre var det ei gripende bok om menneskelige relasjoner. Mikaels forhold til far, mor og ikke minst til storebroren og sviket hans.