Bokelskere.no

Det spurte mannen meg om her om dagen. Jeg elsker de melankolske bøkene, som jeg ligger og snufser og gråter av. Mannen min rister bare på hodet av å se meg tørke tårer. Jeg føler vel kanskje disse historiene om trise skjebner berører meg på en måte. Kanskje jeg blir lykkeligere over å vite at jeg ikke har det slik selv, men virkelig kan sette meg inn i følelsene til hovedpersonenen, kanskje tørre å kjenne på slike følelser. Feks må jeg inrømme at jeg tenkte i mange uker på gutten som satt igjen i skapet i boka Sharas nøkkel og startet nesten å gråte hver gang selv om det er lenge siden jeg leste boka. Så da lurer jeg på, hvorfor leser du slike bøker og får du noe igjen for det annet at man føler seg trist en stund?

Jeg går ikke bevisst inn for å lese triste bøker. Det er ikke sånn at jeg tenker en dag "Åh, idag vil jeg lese en trist bok!" Når jeg leser triste bøker skjer det enten ved en tilfeldighet (at jeg ikke kjenner til boka fra før) eller at historien i seg selv er interessant.

For å overbevise seg selv at man har et hjerte.

Vi liker jo at det SKJER noe i bøker, noe som engasjerer oss! Hverdagslivet har vi selv, i bøkene søker vi noe mer.

Dessuten får det meste en løsning i bøkene - i motsetning til i virkeligheten. Noen ganger ender det lykkelig, tross alt. Noen ganger ender det trist, men da er det som regel en forsoning....noe som peker framover i tid...."en mening med det".....osv.

Det er jo fint å føle noe, er det ikke? Jeg tror folk føler seg litt mer levende av det, rett og slett. I gode perioder i livet kan jeg ha stor glede av triste bøker. Men jeg liker best at de ikke handler om sykdom og død, for det er jeg veldig redd for og da går tristheten over i angst. Når livet går meg mer i mot trenger jeg at bøkene er mer "nøytrale" i stemning eller morsomme. Morsomme bøker er forresten det beste jeg vet, for det er stor kunst å få andre til å le høyt med en skrevet tekst.

Jeg tror vi leser de triste bøker fordi de minner oss gjerne om vår hverdagen eller ting andre vi er nær har opplevd. Jeg tror det er lurt å lese de triste bøkene for å lære og sette pris på tingene vi har og se på livet som port til kunnskapen :) Bøker gir oss kunnskap om det triste og det kan også få også til gråte. Men vakkert kan jo også få også til å gråte. Ønsker alle en fin fredagskveld og helg :)

Er det ikke som man sier at stor kunst kommer av store følelser?

Man må kunne føle det for å kunne virkelig sette pris på det, og ikke bare de positive følelsene. Verden er jo ikke bare positiv, det er jo så mye trist som skjer også.