Bokelskere.no

Meget interessant omtale du skriver, og som vanlig meget bra med de herligste sidesprang.
Jeg har lest boken for mange år siden, kanskje jeg bør gjøre som Mykle ber om, å lese den en gang til.
I boka Norge, mitt Norge tar Jens Bjørneboe et kraftig oppgjør med moralistene.
Fra egen bokomtale : Han tar bl. a. et oppgjør med de "lærde" herrer i rettsvesenet og andre, i et avsnitt som heter " De siste dagers skinnhellige". Ikke bare sin egen rettsak skriver han om men også "skandalene" ang. Mykle og Hamsuns saker.
Boka "Uten en tråd" (1966) kom vel 10 år etter "Sangen om den røde rubin" og "verden" hadde ikke kommet seg noe særlig videre.....

Takker for at du gir meg tilbakemeldinger, særlig når de er så positive. Når du skriver med herligste sidesprang, er det som vakker musikk i mine ører fordi jeg i skriftlig (særlig) og muntlig sammenheng som oftest har fått negativ kritikk av dette. Joda, Norge mitt Norge er en av Bjørneboes bedre bøker. men han var jo meget kontroversiell og feks. "Uten en tråd" (som jeg måtte streve meg gjennom, skrev han jo kun i den hensikt å få den inndradd, slik at den kunne vekke den nysgjerrighet hos publikum som ville gi ham penger i kassen. Hans liv på den tiden var jo i et eneste rot, med alkoholens ødeleggelse først og fremst, men også fordi hans familie, særlig barna måtte j lide under at han nærmest levde som lasaron og huset en skokk med homofile menn.
Alt dette ble for dyrt for ham etter hvert og han tok jo livet av seg som en løsning på sine problemer. Som forfatter var han uten tvil en av de store, men så alkoholisert som han etter hvert ble, måtte det gå ut over kvaliteten på det han skrev. "Uten en tråd" skrev han også for å hjelpe Mykle(angivelig).Men, selv om jeg er stor tilhenger av mye av hans litteratur, er "Uten en tråd" et makkverk han burde latt være å skrive. Men alt er jo forskjellig . Opp mot Mykles bøker , mener jeg han aldri kan konkurrere. Vel og merke som romanforfatter. Som teatermenneske og med sine skuespill derimot kan han nok konkurrere med mange. Men, også (eller særlig) for et kritisk teaterpublikum må der settes en grense. Hans stykke Amputasjon er så vidt meg bekjent oppført kun en gang og det av "mitt "hjemlige teater Rogaland Teater. Men folk går ikke i teater for å se en masse blod og høre på "griseprat". (Jeg setter heller ikke her moralske grenser, for all del.) Den beste boken er ikke av ham , men om ham: Biografien i to digre bind av Tore Rem. Hadde Bjørneboe selv skrevet denne som en selvbiografi, ville den vært "udødelig" . Også Hamsun og hans skjebne, kan der nok diskuteres en del. Men så mystisk han enn var, mener jeg at man allerede i "Mysterier" kan se noe av hvor bevisst han arbeidet med sin egen livsbane. Han er en av våre største romanforfattere, derom ingen tvil. Jeg mener å ha lest alt av ham og en mengde biografier om ham. Men, som sagt: Les Mysterier nøye, en gang til.
Alltid kjekt å få post fra deg og takker nok en gang.
Din gamle bokvenn
Rolf