Dette er altså oppfølgeren til den legendariske romanen Beatles. Det er imidlertid så lenge siden jeg leste Beatles, sånn ca 25 år, at minnene derfra ikke farget lesninga av denne boka i det hele tatt. Kim Karlsen rusler rundt i Oslo. han treffer gamle kompiser og drikker sammen med dem. Noen ganger besøker han onkelen. Mest er det drikking. Dessuten er han interessert i Vivi og treffer henne noen ganger.
Sett løsrevet er Bly ikke så verst. Ganske grei faktisk. Av og til er den litt for kjekkaspreget, men kanskje er det slik Saabye Christensen forsøker å treffe tidsånden, eller Kim Karlsens ånd - den lettere gi faen holdninga og tenk ikke på i morgen holdninga som gjennomsyrer ham. Underveis tenkte jeg at denne boka kommer jeg neppe til å huske særlig lenge, men nå, etter nettopp å ha lagt den ferdiglest fra meg, er jeg litt mindre sikker.
Sist sett
