Jeg leste denne boka i forbindelse med pensum på lærerutdanningen. Grunnen til at den sto på pensum var både fordi den gir et innblikk i ungdomssromansjangeren, men også fordi dette er en kjærlighetsroman med flere dypere nivåer enn de mer overfladiske ungdomsromanene om kjærlighet.
Katarina von Bredow tar opp mange viktige temaer generelt og for tenåringer. Som brudd på menneskelige relasjoner og opprettelsen av nye og sterke relasjoner. Selv klarte jeg ikke legge fra meg boken. Det var akkurat som å lese tankene jeg hadde i 14-16års alderen. Hadde jeg ikke visst at forfatteren er i 30 årene, hadde jeg trodd følelsene og storyen var tatt direkte fra tankene til en 15år gammel jente i samme situasjon som hovedpersonen selv. Boken kan anbefales til de som ønsker å ta et tilbakeblikk til hvordan det var å være tenåring, eller tenåringer som bare vil dykke enda lengre ned i kriblende følelser og ungsomstidens mange forviklinger.
Viser 1 svar.
Helt enig med deg. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg. Det var som å være tenåring igjen, og det var deilig for et øyeblikk!
Sist sett
