Mitt leseprosjekt i sommer er Harry Hole. Startet med Flaggermusmannen og leser kronologisk, som forøvrig man bør gjøre med Harry Hole. Det er nemlig plotlinjer som fortsetter gjennom flere bøker. Må komme med en liten spoiler-alert, som forsåvidt også gjelder de tre første bøkene:
Sorgenfri er en liten nedtur etter Rødstrupe. Der den forrige boka lyktes med å kombinere flere tidsepoker, og flere historier, til en pageturner som også ga dybde til Harry Hole, en mann som i de første bøkene var litt James Bond, gir ikke denne boka noe mer dybde til Harry Hole, samtidig som den spriker i flere retninger og lander med nød og neppe.
Følelsen av at plottet blir for komplisert, kommer ikke minst når det som er en av forutsetningene for at Hole løser saken og fanger den skyldige, ikke rimer med det som skjer helt i starten av boka. Skal ikke si så mye mer. Det handler om blod.
Det hele blir litt for smart, intrikat og konstruert. Man sitter med en følelse av at dette er en bok med et forsøksvis smart plot og veldig smarte forbrytere, som stoler på at smarte politifolk som Harry Hole skal skjønne eller se spor og snubletråder de har lagt ut. Og så virker det som om det er lagt ut noen litt for åpenbare snubletråder fra forfatteren for leserne også.
Samtidig må det være lov å spørre om det snart kommer en Harry Hole-bok (jeg har altså lest de fire første nå) der kvinnen som kommer han nærmest IKKE blir drept? Det håper jeg.
Heldigvis skriver Nesbø godt. Det er stadig formuleringer, observasjoner og glimt fra nåtiden (Nesbø skriver jo nesten i sanntid) som er vel verdt å få med seg. Sorgenfri er verdt å lese, noe som jeg ikke automatisk vil si gjaldt de to første bøkene i serien. Men Rødstrupe er fortsatt i en klasse for seg av Harry Hole-bøkene.
Nå starter jeg på Marekors.