Kanskje jeg begynner å bli overmett av sørstatsromaner. Denne syntes jeg var langdryg og uinteressant - overfladiske personskildringer og velkjente problemstillinger og konflikter. Når språket dessuten er platt og fullt av klisjeer, er det ikke mye igjen å glede seg over. Jeg vurderte å legge den vekk, men ville likevel gjerne se hvordan det gikk med Violet. Selv slutten ble nærmest en klisje. Treer, under tvil.