Hei Monica
Jeg er spent på, og tenker virkelig å lese, Infinite Jest. Hadde vært artig å få innspill og tanker fra deg mens du leser! Samme med G. Donovan's Julius Winsome (Vinter i Maine på norsk): glad om du poster leseerfaringene dine her også.
God helg!
Viser 3 svar.
Hei krira
Jeg skrev følgende svar til Gretemor for en ukes tid siden, da hun spurte om jeg hadde noen tanker om Glemsel av David Foster Wallace:
”Vet jo ikke hvor godt du kjenner Wallace, men han er blitt sammenlignet med forfattere som Thomas Pynchon og omtalt som sin generasjons viktigste, mest nyskapende og spennende forfatter. Glemsel er en samling med åtte fortellinger. Her skriver Wallace gnistrende godt og med burlesk humor, men også smertefull sårhet, om mennesker som på forskjellig vis strever med livet og angsten. Jeg synes dessverre at et par av fortellingene trekker litt ned og at samlingen derfor er noe ujevn, men at de som er gode, virkelig er gode. Jeg anbefaler deg absolutt å blåse støvet av Glemsel og lese!”
Når det gjelder Infinite Jest av Wallace, er jeg mildt sagt hekta. Er litt over halvveis, og leser sakte, for dette er en av disse bøkene jeg ikke har lyst til å bli ferdig med. Vet ikke om jeg har ord som kan yte romanen rettferdighet – Den må leses! – men jeg gjør et forsøk etter fattig evne. Boka er en diger murstein på ca. 1000 sider (og den finnes ikke som e-bok). Etter min mening lever romanen opp til tittelen - den er virkelig uendelig morsom, full av ubetalelige scener, men samtidig ispedd mye sårhet og tristesse. Wallace beskriver, med ironiske skråblikk, det moderne USA. (Romanen kom ut i 1996 og er således en slags fremtidsroman, i og med at handlingen er lagt til begynnelsen av vårt århundre.) Handlingen kan til å begynne med virke fragmentert – men alt henger sammen. Vanvittige situasjoner står nærmest i kø, persongalleriet er enormt og de fleste av karakterene hører på ulikt vis hjemme på livets definitive skyggeside.
Foruten Thomas Pynchon er han blitt sammenlignet med Don DeLillo, men jeg får også glimtvis assosiasjoner til Kurt Vonnegut. Infinite Jest er så langt den beste romanen jeg har lest på lenge. Og det er første gang jeg leser en fortfatter som bruker så mange fotnoter, og fotnoter til fotnotene …
Vet ikke om du blir så mye klokere, men hvis du vil lese mer, anbefaler jeg deg følgende artikkel, skrevet av John Erik Riley:
http://www.vagant.no/based-on-a-true-story-intervju-med-david-foster-wallace/
God helg til deg også!
Tusen takk for så utfyllende svar og link :-)
Jeg ble enda mer inspirert til å lese Infinite Jest etter dette. Den har stått på lista en stund. Jeg er glad i lydbøker og jeg sjekket akkurat med min faste lydbohandel som har den. Om jeg venter til 19.4, så kan jeg kjøpe den for ca 70 kr. Da kan jeg laste den ned kjapt og greit.
Har testet oppleserstemmen og den er grei nok - vanesak å la stemmen gli inn som en bestanddel av historien du ikke lenger tenker over.
Imidlertid lurer jeg på hvordan det vil stille seg å lytte til boka mtp alle fotnotene (de har sikkert et system for dette på lydboka). Men jeg lurer på om jeg skal bestille et eksemplar fra amazon e.l. for å ha klar mtp oppslag. Vanligvis finner jeg det ikke nødvendig å ha både fysisk (eller ebok) og lydbok; lydboka pleier å stå på egne bein.
Som nevnt tidligere, har jeg foreløpig ikke lyttet til særlig mange lydbøker, så jeg vet rett og slett ikke hvordan det vil fungere med en bok full av fotnoter. Men som du skriver, har de sikkert et system for det. Jeg tror jeg ville satset på det og bestilt lydboka, og så heller eventuelt bestilt papirboka hvis det viser seg å bli for kronglete.