Bokelskere.no

Lenge siden sist jeg ble så fascinert av en hovedperson! Donovan viser oss ytterpunktene i et menneskes personlighet, og hvor lite som egentlig skal til for å utløse det destruktive i oss. Slik Julius sjøl framstiller seg, virker han som en fredelig og sindig person, men som de fleste av oss har han altså potensial til både godt og ondt.

Jeg er enig i de fleste innlegg her inne om denne boka: Den var ulidelig spennende å lese, men for mitt vedkommende ikke først og fremst for å få vite "hvordan det går" - man skjønner jo etter hvert at Julius ikke skal leve lykkelig alle sine dager. Her var det en annen slags spenning: Alle kontrastene. Skogens naturlige stillhet, så vakkert skildret, i kontrast til geværskudd ikke langt unna, Julius' tanker og minner, vart og dempet framført, i kontrast til handlingene hans - det var ei tankevekkende og urovekkende bok.