Flere ting å si om denne boken. Omslaget er for det første ikke rødt, men temmelig knall lilla, for én gangs skyld. Videre finner jeg det merkelig at forlaget har greid å holde det skjult for meg i 2 måneder at min absolutte favorittforfatter er kommet med en helt ny roman, basert på to tidligere romaner som er blant mine absolutte favoritter. Her har Aschehoug gjort en meget slett jobb!
Boken består av Inn samt Straahlbox, men har i tillegg såkalte sammenskrivninger og utvidelser! Jeg gleder meg til å finne ut hva disse går ut på. Jeg leverte i sin tid en temmelig fyldig korrektur på Inn på helt frivillig basis, jeg håper forlaget har tatt hensyn til denne, for der hadde korrekturleseren vært skikkelig på bærtur, for ikkåsi singelmaltfylla.
Jeg var den gangen i dialog med forlaget – helt oppi de korridorene der de driver med denslags – nettopp fordi jeg mente jeg i all beskjedenhet kunne gjøre en bedre jobb med romankorrektur enn den døgenigten som hadde stått for Inn-korrekturen. Da fikk jeg et merkelig svar om at de ikke trodde noen kunne klare å skille forfatterens særegne språk fra rene skrivefeil og setningslogiske feil, som at man på den ene siden glemmer å «ta ned» eller avslutte det andre deler av setningen lover.
(Den siste setningen var et eksempel på akkurat det den handler om, fordi den ikke oppfyller det implisitte løftet sitt om også å snakke om «den andre siden».)
Det mest sjokkerende er kanskje likevel at den første Norli-butikken jeg var i ikke bare ikke hadde denne nyutgitte romanen, av en av våre mest prisbelønte og kritikerroste nålevende forfattere, men i tillegg kunne opplyse om at de aldri hadde tatt den inn, siden den utkom i januar 2013. Dette sammen med opplysningene fra Norli-butikken som faktisk hadde den, om at den ikke var kommet på e-bok og at man ikke ante når den eventuelt ville komme på e.
Min beretning om hvordan jeg i det hele tatt fant ut at det var noen bok med tittelen «I singularitetens skygge» er kanskje enda merkeligere: Via Tweetdeck og mitt autosøk på #ebok, fant jeg en tweet om at Gyldendal ville legge ned sin e-bokhandel G.dk og gå over til å streame bøker istedet. Det viste seg å handle om å streame lydbøker, på Spotify-vis. Dette skulle altså erstatte en hel e-bokhandel fra Danmarks desidert største forlag, og endatil til tross for at manøvren ville medføre et minus for Gyldendal på 10-15 millioner kroner. Vil de ikke tjene penger?
Jeg hadde aldri hørt om G.dk, så da måtte jeg jo teste denne e-bokhandelen. Jeg søkte på Sæterbakken, og fikk null treff på ham. Så fant jeg det utrolig lekre coveret til Gyldendals danske utgave av Lunds Inn:
Og i et forsøk på å finne en mer høyoppløselig utgave av dette bokomslaget, fikk jeg i Googles bildesøk altså opp coveret til denne til da for meg fullstendig ukjente boken I singularitetens skygge.
Amazing!
Sist sett
