Bokelskere.no

Jeg går mot strømmen(?) og har lenge vært klar over at jeg foretrekker bøker skrevet av kvinner. Jeg leser bare unntaksvis bøker skrevet av menn. De eneste bøkene skrevet av menn som har gjort inntrykk på meg det siste året er "Revolutionary Road"av Richard Yates og Knausgårds "Min kamp" (gleder meg til å lese de siste bindene). Jeg har sikkert lest flere, men det er de to jeg husker, og som jeg likte.

Jeg legger ofte bort bøker skrevet av menn, fordi med en gang jeg får følelsen av at forfatteren/teksten er tilgjort og pretensiøs, "skrytete" og flink, orker jeg ikke å lese mer.

De bøkene jeg har mislikt sterkest, skrevet av en mannlig forfatter, er Jan Kjærstads Wergeland-trilogi. Forferdelig, orket bare å lese den første (neste ferdig), jeg klarer ikke Jan Kjærstads bøker. Jeg har lest flere bøker av Saaby-Christensen som jeg likte (jeg likte i alle fall Beatles da jeg leste den i tenårene), men nå klarer jeg ikke han heller. Og så liker jeg av en el. annen grunn Agnar Mykle (Lasso rundt fru Luna gjorde sterkt inntrykk på meg en gang). Jeg gadd ikke fullføre Renbergs Mannen som elsket Yngve, men det var fordi jeg syntes den var kjedelig. Innbiller meg at de andre bøkene om Jarle Klepp er like gørre.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har det sånn, men merker at jeg har en sterk forkjærlighet for "enklere" tekster, der spenningen ligger like mye i det lille som blir sagt eller ikke sagt. Jeg sluker alt av forfattere som Helle Helle, Alice Munro, Miranda July, Kristine Næss, Ali Smith. Lenge var Hanne Ørstavik min store litterære stjerne, men har ikke lest hennes to siste bøker.

Fikk i dag boka "The Lost, A Search for six of six million" av Daniel Mendelsohn. Er ganske sikker på at jeg vil like denne, til tross for at den er skrevet av en mann.

Det er da noe selvmotsigende at du "merker at jeg har en sterk forkjærlighet for "enklere" tekster, der spenningen ligger like mye i det lille som blir sagt eller ikke sagt" og samtidig at første bind i Knausgårds Min Kamp har gjort inntrykk på deg, utvilsomt et positivt inntrykk, og et sterkt et sådan, siden du nevner den. Slik jeg har forstått det går Min Kamp-prosjektet ut på å blåse ut så mye som mulig om et aldri så lite levd liv.

Likevel, jeg skal gi deg en anbefaling: The Old Man and the Sea av Hemingway. Hvis du liker romaner med et umiddelbart enkelt språk, så og si, så er vel Hemingway mannen for deg.

Men også Knausgårds språk er konkret, hverdagslig? Det betyr ikke det samme som kjedelig. "Enkelt" var et litt feil ord å bruke, ser jeg, jeg skjønte det også i sted, derfor jeg satte det i hermetegn. Knausgård forteller og forteller, samtidig som det er noe mer. Språket er ikke tilgjort, det er dèt jeg liker. Bildene han bruker er ikke overdrevne, samtidig som de finnes, rikelig, i teksten.

Har kun lest noen av Hemingways noveller tidligere, uten at jeg husker dem spesielt godt. Kanskje jeg skal gi han en sjanse til, selv om han er mann! :-)