Bokelskere.no

Hmm, interessant, men noe forvirrende. I likhet med mine innlegg hvis jeg setter godt i gang. Men jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg prøver å gi meg selv enkelte dytt i den ene eller andre retningen i blant, for å få til den variasjonen jeg ønsker. Nå for tiden er jeg utrolig stresset og gjemmer meg derfor for alt som er for tungt og "burde" blir slengt ut fra vokabularet. I stedet går det i mye ungdoms-fantasi; det er enkelt, greit og beroligende forutsigbart, fra karakterene til plottet. Men det er ting man kan sluke uten å sette det i halsen, og akkurat passe distraherende til å holde på oppmerksomheten uten å kreve noen større følelse -eller tankemessig investering. Ganske deilig å fordype seg i faktisk.
Jeg liker det hvis jeg kan se på profilen min, og de siste åtte bøkene varierer i sjanger og innhold. For eksempel en klassiker, en serie essayer, en god samtidsroman, en historisk roman, ei fantasybok, en novellesamling, ei fagbok eller populær-vitenskapelig bok innen noe jeg er interessert i, dikt/kortprosa.
Så er det tider som disse da de prioritetene synker ned i dypet. For øyebikket leser jeg "A spot of bother" av Mark Haddon, og begynner så smått å føle meg litt beskyttende overfor boken når jeg leser andres meninger om den.

Hei Enna, og takk for godt svar! Vel, også forvirrende i den forstand at vi mennesker ER forvirrende. Eller heller: Mangfoldet er så mangfoldig at totalen må bli forvirrende. Det er selvfølgelig ikke noe sort/ hvitt fasit her. F eks kan en som bare leser krim bøker være en mye mer kompleks figur enn en sånn som meg (og muligens deg?) som leser "hummer & kanari", tungt og lett, seriøst eller lødig. Hvem vet noe som helst om vedkommendes (mitt eksempel) fascinasjon for kriminallitteratur? De fleste jeg kjenner er relativt "ensporede" så derfor - morsomt å lese svaret ditt. Personlig er jeg et søkende, nysgjerrig og relativt hemningsløst menneske med tendens til å kjede meg hvis jeg oppholder meg for lenge innen et tema. Derfor stor variasjon i valg av bøker.

Veldig sant. Jeg synes alltid det er vanskelig å forutsi hva jeg kommer til å fatte interesse for i tiden fremover og prøver derfor å ha så stort utvalg som mulig, noe som går ganske greit helt til reise er involvert og kofferten blir litt for tung. I noen perioder blir jeg fullstendig oppslukt av en spesifikk sjanger/tema, og andre ganger er jeg litt overalt. Men jeg tror det er bra å utfordre seg selv, det er så mange bøker jeg hadde gått glipp av om jeg ikke hadde "tvunget" meg selv til å prøve noe utenfor det jeg var vant til. Man skulle hatt mer tid med så mange bøker.
Hva kompleksitet angår tror jeg ikke det finnes noe sånt som et enkelt menneske, men det finnes trøst i å finne ut hvilke sjangere og temaer man trives best innen.