Herlig, fornøyelig, litt trist, og veldig godt fortalt historie om to barndomsvenner som møtes etter 40 år. Boka er bygd opp rundt dette møtet mellom Frank og Henrik, og vi får hele tiden nye innblikk i deres liv gjennom tilbakeblikk og dialog mellom de to. Boka går rolig fremover, det er ikke noe stress her. Samtidig er det ingen dødpunkter, jeg som leser vil lese videre hele tiden.
Hva er det som gjør oss til de vi er? I denne historien får vi noen forklaringer som kan si oss litt om hva som har gjort at Frank og Henrik er blitt de de er, og hvorfor de handler og har handlet slik de har gjort. Veldig godt fortalt, gode setninger, lettlest, spennende. Samtidig fortalt på en slik måte at jeg humrer underveis, jeg ser mennene sitte der og prate, ser de være stille sammen, ser de dele sine bakgrunnshistorier uten at noe blir sagt. Franks kjærlighet til hunden sin er godt beskrevet, samt vanskelige valg som må tas etterhvert.
Kort sagt en god roman som jeg anbefaler på det varmeste til alle elskere av god litteratur, som gir deg litt å tenke på, som gir deg humrende stunder, som gjør at du gleder deg til å ta frem boka igjen.