Bokelskere.no

Nå som forholdene i Israel mellom jøder og palestinere later til å tilspisse seg igjen (for n'te gang) kan det absolutt være på sin plass å lese denne boka. Her hører vi om forholdene den gang området var et britisk protektorat og om tiden etter at FN opprettet den nye staten. Personene i boka har flyktet fra Europa (noen rett før, noen rett etter 2. verdenskrig) og de representerer ulike syn på konflikten.

Jeg synes det er viktig at vi forholder oss til historiske fakta. Mange tror Israel ble opprettet av FN og mange vil gjerne tro det. Det er likevel ikke slik Israel ble til.

Denne konflikten har helt i fra begynnelsen av eksistert i mellom to parter (delvis 3 dersom en regner med britene som spilte en betydelig rolle før opprettelsen) med totalt ulik styrke. At Holocaust bør få all mulig oppmerksomhet og at vi alltid må forsøke å lære av historien endrer ikke dette. Derfor vil alltid Palestina-spørsmålet stå for seg og være et symbol på dyp urettferdighet. Som vi ikke kan eller skal forstå.

Det var ikke FN som opprettet Israel. Det var det Haganah under ledelse av David Ben Gurion som gjorde. Nyere forskning (Morris mfl) viser at det skjedde i et samarbeid med terrorgruppene Irgun (Menachem Begin) og Stern.

"FN kom i 1947 med en anbefaling om at Palestina burde deles i to, der jødene ble tildelt 54 % av jorda, mens palestinerne fikk 46 %. Dette ble akseptert av jødene, mens palestinerne, som utgjorde 70 % av befolkningen, ikke ønsket at det skulle etableres en jødisk stat på det de mente var sin jord. Før FN rakk å behandle saken ferdig, proklamerte imidlertid den sionistiske ledelsen i Palestina i 1948 staten Israel for opprettet." Fra Globalis.no

Og jeg legger til:

Allerede før opprettelsen av staten og deltakelsen fra andre arabiske land i krigen i fra mai 48 hadde Haganah, Irgun og Stern (sionistiske styrker, de to siste rene terroristgrupper) tatt kontroll i større områder enn delingsplanen forutsatte og fordrevet palestinere i fra områder delingsplanen forutsatte at de skulle ha kontroll. Krigen i fra mai 48 utvidet området ytterligere til å utgjøre 21% mer enn FNs delingsplan. Egypt (Gaza)!og Jordan (Vestbredden) tok resten. Palestinerne hadde ikke noe landområde og 700.000 var blitt flyktninger.

OK. Det var nok ganske lettvint av meg å si at "FN opprettet Israel". Jeg er forøvrig enig med mye av det du ellers skriver. Men les boka! Den er godt skrevet ,og personene i romanen målbærer ulike syn på konflikten.

Ja, det høres absolutt ut som en bok det er verdt å ta en titt på. Har sett på den før også. Synes omslagsbildet ser litt "overfladisk kioskaktig" ut (i mangel av presise ord). Hva synes du? Hvis jeg skal lese den håper jeg selvsagt førsteinntrykket gjøres til skamme av innholdet:) Uansett så står Udødelighetenes elixir foran i køen hva angår bøker om jødisk historie. Den fikk jeg til jul. Dersom du ikke har lest Potoks Mitt navn er Asher Lev vil jeg tipse om den. Handler mye om jødisk kultur i USA, men kanskje like mye om vanskelige livsvalg og foreldre/barnforhold som er ganske universelle.

Helt enig i at omslaget til "For Leas skyld" kan virke noe "provoserende" med den digre jødestjerna, men boka er absolutt verdt å lese, synes jeg. (Tar gjerne mot en tilbakemelding når du har gjort det!) Jeg "kjenner til" bøkene til Potok, men har ennå ikke fått lest dem. Det virker ikke som om de er til salgs (i hvert fall ikke på norsk), og det lokale biblioteket har dem heller ikke.... men naturligvis kan jeg be om fjernlån. "Udødlighetens elixir" står også på min "må-lese-liste", men den er jo så tjukk og det så mye annet som jeg også skulle gjort/lest.

Jeg ville ikke tenkt "provoserende", men mer i retning av action, thriller og krim. Litt sånn "Hamilton"- aktig:)! Jødestjerna i gull (men ikke framstilt som på dette omslaget) står for meg som symbol på et folk, en religion, en kultur, noe vitalt og positivt. Den sorte på det sørgeligste kapitellet i vår nære historie, men også de andre ordene jeg oppga (kommer anpå kontekst). Ja, skal gi tilbakemelding dersom jeg leser om Lea. Potok dukker ofte opp på loppis som gamle bokklubbøker. Ellers er han også verdt et fjernlån.

Snakker vi om det samme omslaget? Utgaven jeg leste, er den samme som du finner her når du søker på boka. Den avbildede jødestjerna ser ut til å være av sand. Passer godt til innholdet der en av hovedpersonene nettopp tar et oppgjør med den jødiske tilhørigheten og reiser fra Israel til slutt. At den smuldrer opp/viskes vekk som sand kan vel også forstås som et bildet på dagens politiske situasjon i landet der de positive assosiasjonene du nevner kommer mer og mer i bakgrunnen. De andre tingene som er avbildet er ulike elementet fra innholdet som egentlig er veldig omfattende. Les boka så vil du forstå-

Aha..! Jeg trodde det var gull eller en pen/ gyllen stjerne i motsetning til den sorte som vi kanskje desverre forbinner mest med armbindene og fangedraktene under 2. verdenskrig. Men jeg leste omslaget omtrent som du: at en tid var over og noe truet. Jeg så omslaget som en stjerne som veltet/vaklet, men jeg trodde altså den var i fast materiale:) Ser jo nå at det ikke kan være noe tvil om at det er sand! Jaja, der ser en hvordan assosiasjoner kan føre på ville veier - gyllent er liksom gull eller pent for meg..:)

Jeg vil i tillegg sterkt anbefale Potoks Davitas harpe. Om jødenes situasjon i USA før andre verdenskrig pluss den spanske borgerkrigen, opplevd gjennom jentungen Davitas sanser. En så gripende bok, jeg leste og gråt, leste og bestemte meg for at Picassos maleri Gernicka skulle jeg se. Hvilket jeg nå har vært så priviligert å få gjort. En sjelsettende opplevelse.

Udødelighetens eleksir er ukjent for meg. Vil du si litt om den, Strindin.
Og takk for din "realitetsorientering" når det gjelder staten Israel.

Da må jeg låne fordi jeg har jo ikke lest dette som er Gleichmanns (en erfaren forlagsmann) debutroman og nominert til Bokhandlerprisen.

Her Leif Ekle i NRK:

"«Udødelighetens elixir» er en fortelling om de europeiske jødenes historie gjennom en roman, en slektskrønike, som omfatter 36 slektsledd, nesten 900 år og 650 sider. Romanens gjennomgående tråd er den jødiske slekten Spinoza.

En familie som har en egen evne til nærvær når vendepunktene i europeisk historie oppstår; så vel politiske og vitenskapelige hendelser som grusomheter og overgrep. Det starter med forfaren Baruch og året 1129. Denne tråden er samtidig Gleicmanns fortellertekniske hovedgrep."

Ekle er for øvrig lunken til romanen

Denne er solgt til 14 land og noen mener den har fått så stor forhåndsomtale at fallhøyden blir stor blant annet NRK bokblogg (se link over).
Dette var Grønlie i Morgenbladet opptatt av også og kalte romanen forøvrig for Uengasjerende pastisj

Dagsavisen mente den var for lang. Jeg leste faktisk alle disse anmeldelsene før jul, men er likevel glad jeg har boka. Nå skal jeg finne ut om jeg liker historien og om norske anmeldere har blitt sure fordi en forfatter har snakket for "stort" om sitt eget prosjekt. Det har jo skjedd før:) Et glimrende eksempel er Langelands Verdensmestrene som mangle lesere liker, men som fikk blandet mottakelse og Langeland tildels kraftig refs for å ha brukt store ord om sitt prosjekt.
( Må bare legge ved "Langelands kalkun" i fra Sindre Hovdenakk )

Anmelderne har som regel likevel noe rett synes jeg. Og her inne har jeg også sett begge dele i fra de som har lest. Så jeg forventer vel en historie med både sterke og svake sider. Det har forøvrig også Langelands bok.