Bokelskere.no

Jeg har bare lest de tre første kapitlene foreløpig (ca 150 sider), men så langt overbeviser Sunde. Jeg har prøvd meg på noen av hans tidligere bøker, men tankesprangene, assosiasjonene og skrivemåten har ofte vært for springende og usammenhengende for min smak. I denne boka er dette moderert slik at man faktisk blir forført (og ikke forvirret) av den på orddansen Sunde innbyr til.
Samtidig er dette fremdeles karakteristisk Sunde. Ingen skriver slik som Sunde gjør, selv om epigoner nok finnes.
En annen styrke ved boka er at det er en tydelig motor i fortellingen, nemlig forholdet mellom far og sønn. Det er ikke ulikt Min kamp, men det er skildret med en helt annen detaljrikdom og en særegen sans for nyanser. Gleder meg til fortsettelsen!