Arnau er resultatet av en voldtekt, og i kjølevannet av den tragedie dette innebærer flykter faren Bernat med sønnen til Barcelona. Her håper han å komme løs fra skjebnen som livegen og bli en fri mann, samtidig som han ønsker å gi sønnen et annet liv.

Vi følger Arnau i de påfølgende årene, hvor han sliter for å komme seg bort fra fattigdommens åk. Da Arnau til slutt er en av Barcelonas rikeste menn, har vi samtidig fått innblikk i hvordan samtlige sosiale lag levde i middelalderens Barcelona. Kjærlighetens kår var heller usle, og kvinnenes eneste utvei ut av et ulykkelig ekteskap var som regel prostitusjon. Bakteppet i romanen er byggingen av Santa Maria del Mar, folkets og havets katedral. Samfunnets krav til hvordan man skulle leve livene sine, var svært strenge, og følgene av et usømmelig liv fatale.

Trusselbildet i middelalderen var i første rekke pesten, dernest inkvisisjonen. Arnau er et godt menneske, men opplever likevel å bli offer for intriger og motgang. Hans godhet bl.a. for jødene gjør ham til slutt til et lett bytte for onde krefter. Vil godheten seire til slutt, eller vil han gå til grunne?

Jeg opplevde denne boka som svært interessant og givende. Dessuten er den drivende godt skrevet, med mange interessante personlighetsbeskrivelser!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Middelalderen er en spennende tid, med store omveltninger, kriger, intriger, voldsomme hendelser, sykdommer, sult og nød, der adelen, baronene, kongene, kirkens folk og andre storfolk drev skånselløs utnytting og straffeforfølgelse av alle de små og vergeløse i samfunnet. Ikke minst inkvisisjonen, der pavekirken med sine folk drev med sin nådeløse torturering av sine ofre for å få dem til å tilstå sine synder, for deretter å dømme ofrene til halshugning, bålbrenning eller andre grusomme straffer, er en stor skamplett i dette historiske bildet. Alt stoffet her er jo så enormt spennende!

Så historisk sett er temaet i boka meget interessant. Og vi får masse informasjon om Spanias historie.
Men jeg må si at jeg ble skuffet over skrivestilen til Ildefonso Falcones. Det kan muligens ha noe med oversettelsen å gjøre. Jo mer jeg leste, jo mer strittet jeg imot denne måten å skrive på. Mot slutten var det så mange ufullførte setninger og unødvendige spørsmålsstillinger at jeg vred meg i pine. En god del av språket var så dårlig at ordet "kiosklitteratur" dukket opp i hodet mitt. Jeg fant ikke et eneste sitat jeg fikk lyst til å gjengi her, dessverre.

Jeg må bare si til slutt at bl.a. Sigrid Undset med sine middelalderromaner om Kristin Lavransdatter appellerte mye mer til meg. Der kommer man mye dypere inn i menneskesinnet enn i Havets katedral.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingDemeterTine SundalPer LundTonjeHilde H HelsethTore HalsaTorill RevheimJulie StensethGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundKirsten LundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-LiseReadninggirl30Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaFrode TangenPernille GrimelandBerit RLars MæhlumLailaNina SolåsLene AndresenIngunn SDolly DuckKaramasov11