Handlingen i boka foregår i Middaqq-smuget, en gammel bydel i Kairo. Vi blir kjent med et fargerikt persongalleri, som skildres med varme og humor. Her inngås det ekteskap, det festes til langt på natt på Kirshas Kafe, det sladres, lyves og stjeles. Alle vil ha sin del av lykken og et bedre liv. De som prøver å komme seg vekk fra smuget, går det imidlertid heller dårlig med.

Som en rød tråd i boka følger vi den unge, vakre jenta Hamida. Hun er beregnende som få, og kalkulerer temmelig kaldt og kynisk over hvilke muligheter livet kan by henne. Skal hun gifte seg med den første og beste, eller vente på noe bedre? Hun forlover seg overraskende nok med den hjertegode, men dog så fattige barbereren Abbas, som straks reiser av gårde for å tjene opp penger slik at han kan tilby henne en bedre skjebne enn en fremtid i smuget. Mens han er borte, kaster flere menn sine øyne på Hamida, og hun begynner å tvile på om hun skal stå ved forlovelsen. Til slutt forsegler grådigheten hennes skjebne.

Vi blir også kjent med doktor Bushi som kan tilby gebiss av gull til mye lavere priser enn konkurrentene. Men hvor får han gullet sitt fra? Og hva skjer når Abbas etter sin hjemkomst får vite at Hamida er forsvunnet?

Boka er et lite mesterverk! Ikke til å undres over at Mahfouz fikk Nobelprisen for nettopp denne boka!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Jeg lurer på hva Svenska Akademien kan ha tenkt da de delte ut denne prisen. Sant nok møter vi et fargerikt miljø med uvante mellommenneskelige forhold som europeiske lesere kan ha godt av å bli konfrontert med. Men stilistisk er romanen nære på ubehjelpelig. Her veksles det umotivert mellom en indre, personal synsvinkel og en fortellersynsvinkel der fortelleren utbrer seg om personenes karaktertrekk og personlige egenskaper. Lite overlates til leseren når det gjelder å trekke egne slutninger. Vi blir fortalt hvordan personene er og hvorfor de reagerer som de gjør - "telling, not showing".
På sett og vis kan stilen minne om den europeiske romanen før det moderne gjennombrudd på 1800-tallet, Amtmannens døtre og Stormfulle høyder. Men Camilla Collett og Emily Brontë er bedre stilister enn Mahfouz.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Beathe SolbergritaolineBookiacJakob SæthreSol SkipnesStig TKirsten LundBente NogvaReadninggirl30mgeAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLinda NyrudWenche VargasHanne Kvernmo RyeKatrinGVibekeAvaCarine OlsrødReidun Anette AugustinGladleserTove Obrestad WøienHarald KNinaMaikenbandiniJulie StensethPiippokattaLisbeth Marie UvaagGrete AastorpTone HTone SundlandElla_BHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar h