Bokelskere.no

Forfatteren Arild Asnes vender hjem til Norge etter et opphold i Spania i februar 1970. Han er 28 år, og bak seg har han en borgerlig oppvekst han tar sterkt avstand fra. Han definerer seg som en kulturradikaler. Problemet hans er at han ikke føler tilhørighet til noen del av klassesamfunnet - ikke til den borgerlige klassen og heller ikke til arbeiderklassen. Han kjenner knapt en arbeider.

Etter hvert søker han seg mot AKP ML-bevegelsen; ikke fordi han elsker AKP ML´ere, men snarere fordi han nærer dyp forakt for "alle de andre". Det finnes ikke noe annet alternativ for ham. Samtidig blir han aldri en aktiv deltaker, men mer en observatør.

Boka handler om tilhørighet og ideologi, og den kan helt klart leses som en parallell til en hvilken som helst ideologisk bevegelse som tiltrekker seg rotløse mennesker som befinner seg i en identitetskrise.

Mens jeg hørte meg gjennom lydboka, fikk jeg en sterk fornemmelse av at Solstads dypere hensikt med boka er å avmystifisere kommunistbevegelsen som fant sted på 60-/70-tallet, og at han dessuten latterliggjør den nærmest som guttestreker. Hans beskrivelse av hvor vanskelig det var å gjøre opprør i det liberale Norge, og hvordan bevegelsen i stedet skapte et fiendebilde av "alle de andre" for å skape økt samhørighet innad i bevegelsen, er mesterlig. Boka er for øvrig veldig interessant idet den - slik jeg oppfatter den - forsøker å gi et historisk korrekt bilde av denne tidsepoken.

Jeg synes dette er den beste boka av Solstad jeg har lest hittil! Når denne lydbokutgaven ikke får toppkarakter, er det fordi jeg synes Dag Solstad godt kunne ha overlatt selve opplesningen til en annen ...

Jeg synes faktisk det er fint at forfatteren leser selv her....suggererende og hesblesende, han rives jo med og begeistres selv.. Da har jeg endelig lagt inn notatene mine på denne romanen også i Reading Randi, vanskelig å fatte seg i korthet om den.

Her er du før meg ute som alltid, Rose-Marie....jeg tumler litt med Dag Solstad for tiden og sjekker litt de mest kjente av hans romaner. Da fant jeg en morsom artikkel av Tore Renberg ..og hans oppfatning av denne romanen da han leste den som 16-åring.

Jeg er ikke ferdig med bloggingen på dokumentarfilmen om Solstad, men har lagt inn ca halvparten.

Her er et sitat fra artikkelen til Tore Renberg som skrev dette som 16-ring som du RandiA viste linken til:) "Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg i årevis mente Dag Solstad var en av de forfatterne man burde holde seg lengst unna om man ville lese bøker, ja, kanskje Norges tørreste og dårligste forfatter noensinne."

Håper Dag Solstad leser dette!:)

Solstad kan da umulig være en kjedelig forfatter. Har ikke lest noe av ham selv, men har gjerne lyst til å lese 17.roman. Kjøpte den til pappa etter at han så bokprogrammet da Solstad og Brenner var på togtur i forbindelse med den boka og fikk lyst til å lese den. Han likte den svært godt. Har planer om å lese den selv når studiehysteriet har lagt seg ned. Solstad selv virker jo som en festlig figur så bøkene hans kan da umulig være så kjedelig????

Les! Bøkene er overhodet ikke kjedelige. Men jeg vil anbefale å lese Ellevte roman, bok atten først, ettersom 17. roman er en fortsettelse av denne.

Hei, takk for at du minnet meg på det. Hadde hørt at hovedpersonen i boka hadde vært med i en tidligere bok av ham, men husket ikke hvilken, så tusen takk for påminnelsen. Det er kjekt å lese ting i kronologisk rekkefølge:)

Når man leser Solstad som 16-åring eller deromkring vil man sannsynligvis ikke se dybden i den. Ser det ligger en annen interessant tråd her, der T.Renberg og A.S. Myhre diskuterer bl.a. Roman 1987.... Filosofering og livstretthet etc. er vel ikke temaer som vanligvis interesserer tenåringer. 17.roman er meget interessant synes jeg, togturen også. Dilemmaet i Professor Andersens natt er kanskje enda mer interessant.

Skjønner det, og husker godt da jeg gikk på videregående og ble tvunget til å lese Markens Grøde av K. Hamsun. Min oppfatning var at det måtte være verdens kjedeligste bok. En bok om ingenting. Det var et mirakel at jeg i det hele tatt kom meg til siste side og da var jeg enormt letta over at jeg endelig var ferdig med den, men grudde meg til å skrive den kjedelige oppgaven etterpå. Hvis jeg leser den boka nå som jeg er litt eldre, og lest flere romaner (enn bare krim:), så kanskje jeg kommer til å like den bedre. Hvem vet? Av og til er man ikke moden eller interessert nok i en bok, men kanskje få gleden av den når man er eldre.

Ja, slik er det bare...jeg glemmer aldri da jeg fikk utlevert The Pilgrim's Progress som 14-15 åring i engelskundervisningen, skulle være min valgte ekstrabok, forstod ikke mye av den allegorien må jeg innrømme.

Ja, derfor er det spennende å ta fatt på slike bøker når man er eldre og kanskje skjønne litt bedre da. Det er også litt å bli tvunget til å lese en bok, også. Det blir ikke det samme som å velge en selv:)

Interessant blogginnlegg!

Renberg, ja... Det virker som om han har vært ute med sine klamme fingre i hvert eneste kommentarfelt om mine favorittbøker på dette nettstedet, som regel med temmelig barnslige kommentarer om hvor kjedelige diverse forfattere er: Solstad, Bulgakov, Salinger, Hamsun (!). Som "straff" nekter jeg å lese min første Renberg-bok før jeg har kommet gjennom hele forfatterskapet til alle disse forfatterne.

Uansett, ser fram til å lese bloggen din når innlegget er ferdig! :)