Tor har tatt livet av seg, og det er Torunn som finner ham i grisebingen. Lammet av sorg og skyldfølelse blir Torunn på gården, uten egentlig å ta noe standpunkt til om det er dette hun vil. Hun gjør det som gården krever, men uten entusiasme. Etter hvert glir hun mer og mer inn i ørkesløsheten og sliter seg ut på noe hun ikke brenner for.
Samtidig opplever Torunn at alle rundt henne ikke bare regner med, men også stoler på at hun som odelsjente skal bli på gården. Bestefaren som er helt avhengig av at noen steller for ham, Margido som ønsker å lage et kistelager på gården, Erlend og Krumme som vil bygge om den gamle siloen til feriebolig, avløseren som er veldig tiltrukket av henne ... Men tenker noen av dem på hva Torunn egentlig vil?
Dette er den første Ragde-boka jeg har lest, og jeg ble veldig positivt overrasket. Mens jeg leste boka hadde jeg hele tiden TV-seriens personer med meg, og jeg var veldig spent på hvordan det gikk med dem. Jeg koste meg med Erlends snobberi og noe overdrevne følsomhet, Margidos første, prøvende skritt mot en ny og mer moderne stil både yrkesmessig og privat, Erlend og Krummes spenning i forhold til å skulle bli fedre, bestefarens såre lukkethet osv. Men det må vel komme en bok til?
Viser 5 svar.
Jeg skulle virkelig ønske det var en bok til!!
Jeg ble så skuffa av denne boka at jeg nesten ikke har ord for det.
De to første er jo fantastiske, mens denne virker for meg som noe forfatteren bare skrev i all hast fordi "alle forventet en oppfølger".
Og hva skjedde på slutten? Skulle tro forfatteren gikk lei og ikke gadd å skrive en ordentlig slutt engang.
Jeg er enig med deg i at det er noe uforløst over slutten - såpass at jeg tenkte at det MÅ komme en bok til.
Ellers tror jeg vi har hatt ulike utgangspunkter for vår lesing. Jeg hadde hørt at Ragde er nokså ujevn og at hun ikke skriver så godt, så jeg hadde null forventninger til denne siste boka (som var den første jeg leste av henne). Dermed ble jeg positivt overrasket og ikke omvendt. ;-)
I utgangspunktet hadde hun vel sagt ganske lenge at det ikke kom noen bok nr 3 i den serien, så jeg fikk veldig inntrykk av at hun ga etter for presset og skrev den bare for å få folk til å holde kjeft. Og når hun først gjorde det gadd hun ikke gjøre det skikkelig, for da ville det bare bli mas etter en bok nr 4.
Fikk det inntrykket basert på skrivestilen i boken altså, ikke av forfatteren selv.
Det hadde jeg ikke tenkt på, men når du sier det, så kan det iallfall virke sånn. Jeg likte de to første kjempegodt, men denne var nedtur.
Sist sett
