Mary lever et relativt sorgløst og overfladisk liv på midten av 1900-tallet i en by, i det som i dag kalles Zimbabwe. Hun er stenograf, hvilket gjør henne økonomisk uavhengig. Verken kjærligheten eller nærhet til andre opptar henne noe særlig, og heller ikke det at venninnene gifter seg og får barn, stresser henne. Helt til hun ved en tilfeldighet overhører vennenes nedlatende beskrivelse av henne som kvinne; hvor håpløs hun er, at hun aldri kommer til å bli gift slik som HUN er osv. Med ett blir det svært viktig for henne å bli gift.
Nokså tilfeldig er det Dick hun gifter seg med, en fattig hvit farmer. Plutselig befinner hun seg langt ute i ødemarken sammen med et for henne fremmed menneske. Ekteskapet blir ikke slik hun hadde forestilt seg, og fattigdommen setter store begrensninger mht. hennes valgmuligheter. Da Dick blir syk og hun er nødt til å ta ansvar for farmen, oppdager hun i tillegg at mannen hun har giftet seg med er fullstendig udugelig. Mary vil bare vekk, men hun har ikke en gang penger til å stelle seg så pass at hun faktisk kan få en jobb. Ingen vil ansette henne slik som hun ser ut.
Forholdet mellom de svarte og hvite beskrives på en sjokkerende måte. Rasismen er utbredt. Moses jobber som tjener for Mary og Dick. Fordi han har vokst opp ved en misjonsstasjon, er han både oppegående og bevisst sin egen verdi som menneske. Dette er meget provoserende for de hvite.
Mary forakter de svarte, men pga. ensomhet samt avstanden til Dick, den eneste hun kunne ha funnet støtte hos, tiltrekker Moses henne som mann. I datidens Zimbabwe var dette helt uhørt. Sakte men sikkert går Mary også fullstendig til grunne.
Denne boka krøp under huden på meg. Ikke bare er boka glitrende skrevet, men historien er betagende. Jeg vekslet mellom å mislike Mary og synes synd på henne. Ektemannen Dick er også offer for omstendighetene. Han er godheten selv, men får absolutt ingenting til. Denne boka var altfor tynn!
Viser 8 svar.
Jeg holder på å lese "Det synger i gresset" nå. Fantastisk bok!! En fryktelig historie, men boka er så godt skrevet og personskildringene så bra at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Mary er vel kanskje en av de vemmeligste hovedpersonene jeg har "møtt", og jeg har lite sympati for henne, men jeg er likevel spendt på hvordan det hele skal ende.
Jeg leste den for noen uker siden, det er en virkelig fantastisk, men fryktelig "mørk" bok, og på et vis veldig deprimerende å lese, når man tenker på den er basert på hvordan forholdene faktisk var mange steder. Enig i at Mary ikke er så veldig hyggelig, men jeg synes også litt synd på henne, og tror nok at mye av sjkebnen hennes kan skyldes på sammfunnet hun vokste opp i, og ikke minst dets fordommer. Men på den annen side, hadde hun forsøkt å se litt mer positivt på ting, ville mye forandret seg, tror jeg.
Skjønner godt hvorfor forfatteren fikk nobelsprisen for arbeidene sine, i hvert fall hvis resten av bøkene hennes holder samme standar.
Ja, er den ikke fin!!!??? Jeg er enig med deg i at Mary ikke var noen spesielt sympatisk person. Samtidig var hun nok også et offer for sin tid, for kvinnerollen og i et land fylt av store motsetninger mellom de hvite og de fargede. Dersom hun hadde fått litt mer kjærlighet, ville hun nok ha vært en mye varmere person. Men nettopp det fikk hun dessverre ikke ...
Da var jeg ferdig med boka. Slutten overrasket meg litt. Jeg hadde kanskje tenkt meg den litt annerledes. Du har nok rett i at Mary er et offer for sin tid, men unnskyldt er hun likevel på ingen måte. Fantastisk bok. Den kan diskuteres opp, ned og i mente. Nå må jeg finne meg en ny bok av Doris Lessing...
Hmm...den ser jeg faktisk at jeg har i lyd på PC'n...ikke lest den enda. Leste mye Doris Lessing før i tiden, men denne har jeg ikke lest. Får vel flytte den litt opp på prioriteringslisten da. Det er jo til og med hennes romandebut fra 1950...
Da har jeg hørt boken ferdig. Rart å høre den opplest. Den ble lest for fryktelig mange år siden. Det er rart å møte bøker igjen. Hvordan en opplever dem anderledes når årene har gått og ikke minst at mye har skjedd i verden. Apartheid er over som formelt godtatt system. Mary er et produkt av tid og rom. Men du skal ikke lete lenge for å finne noe av de samme holdningene fortsatt.Men nå kan du ikke utrykke dem. Det er noe av det jeg syns er fantastisk med gjenhøret. At de svarte ble oppfattet som noe som bare var der som en ikke tenkte noe over. Noen som var der for ditt bruk. Mary gjorde ikke det før hun var alene på farmen. Da måtte hun møte dem. Og viste sin skuffelse over livet ved å oppføre seg som hun gjorde.
Anbefales som lydbok. Dyktig oppleser!!!
Fint, jeg har den bare i lyd
Sist sett
