Bokelskere.no

Denne ble jeg skuffet over. Helt grei, men ikke noe mer. Mikael Hildonen tar vare på sin niese fordi broren ikke vil ha noe med henne å gjøre. Spørsmålet, ifølge forhåndsreklamen, er hvor mye vondt man er villig til å gjøre for å gjøre noe godt til slutt. Historien rulles veldig langsomt opp, og jeg synes språket er flatere og kjedeligere enn Henriksen tidligere har vist. For eksempel bruker han uttrykket «eim av» påfallende mange ganger i løpet av boka. Kunne ingen ha hjulpet ham med å variere språket? Jeg synes historien om torpedoene er litt søkt, og vi får aldri vite hva Mikael skulle bruke disse pengene til. Brannen i bedehuset kommer beleilig, men jeg blir ikke overbevist. Jeg blir heller ikke overbevist om det sterke forholdet mellom ham og niesen, som han har fungert som en far til, det er lite i starten av romanen som belyser dette. Sorry, Henriksen, bedre lykke neste gang.