Bokelskere.no

Har bare såvidt begynt, men det som slår meg først er hans syn på seg selv. Det kommer fram når den "gamle Krøbling" ber om penger. Han ser på buksebeina til hovedpersonen og gir pengene tilbake, muligens fordi han ser at han trenger pengene like mye som han selv gjør. Dette tar hovedpersonen som en fornærmelse da han mener han ikke er fattig, selv om han måtte pante vesten for å få penger å gi bort. Har han realistisk håp eller er dette en vrangforestilling?

Her kommer vel hovedpersonens stolthet inn i bildet.
Jeg tror han føler en stor skam dersom noen oppdager hans fattigdom.