Bokelskere.no

Har såvidt startet lesingen.

Siden det er en jeg-fortelling, får man et ganske godt inntrykk av hovedpersonen helt fra begynnelsen.

Så langt virker han nokså spesiell med evne til å fortelle detaljert og omfattende om det han tenker og opplever.

Hvorfor han er i Kristiania, hvor han kommer fra (bakgrunn) og hvem han er (navn, tittel), får vi ikke høre noe om.

Og det er enkelt å følge Sult-heltens bevegelser i byen, både når det gjelder tid (klokkeslett, dag, årstid) og sted (gater, plasser).

Har ikke tenkt så mye om de andre personene i 'Første stykke' (f.eks. Ylajali) foreløpig.

Ja nå har også jeg fått lest første stykke av boka.

Jeg oppfatter hovedpersonen som nokså usympatisk, med en merkelig måte å omgås andre på, og et nokså urealistisk syn på seg selv. Han virker labil i humøret, og selvbildet hans svinger i ett sett, avhengig av ting har ser aller assosierer til. Han har et urealistisk og unyansert bilde på hvordan han må jobbe for å oppnå sine mål, og han "stiger til værs" og "detter til bunns" for hver lille seier eller nederlag.

Det er mye humor i boken, og den skildrer også godt hvordan det er å være fattig og sulten. Interessant å lese om kjente steder i Oslo / Kristiania fra den tiden!

Har bare såvidt begynt, men det som slår meg først er hans syn på seg selv. Det kommer fram når den "gamle Krøbling" ber om penger. Han ser på buksebeina til hovedpersonen og gir pengene tilbake, muligens fordi han ser at han trenger pengene like mye som han selv gjør. Dette tar hovedpersonen som en fornærmelse da han mener han ikke er fattig, selv om han måtte pante vesten for å få penger å gi bort. Har han realistisk håp eller er dette en vrangforestilling?

Her kommer vel hovedpersonens stolthet inn i bildet.
Jeg tror han føler en stor skam dersom noen oppdager hans fattigdom.