Bokelskere.no

Jeg er veldig uenig med deg. Denne boka var perspektivrik og ikke akkurat det jeg vil kalle lettlest. Den var lang, tung (til tider), men utrolig flott skrevet og troverdig historie og beskrivelser. Dessuten var det en slik bok som sitter igjen lenge etterpå og som også åpnet et nytt syn på slaveriet for min del. Både lærerik og spennende!

Det står du selvfølgelig fritt til å mene, og andre står fritt til å være enige med deg. Likevel er jeg ikke enig, nettopp fordi den ikke utvidet perspektivet mitt, den er hva jeg vil kalle lettlest (lengde har ingenting med lett- eller tunghet å gjøre) og ei heller fant jeg den troverdig; rett og slett fordi den ikke inneholdt en eneste overraskelse i form eller innhold. Dette er en historie fortalt 1000 ganger før og med en form som er benyttet 1000 ganger før, og man må gjerne være svak for slike historier (akkurat som jeg er svak for alt som inneholder en sjørøverhatt og en sabel, og pappa alt som inneholder en cowboyhatt og en seksløper), men det blir ikke god litteratur av den grunn. Jeg syns det er en dårlig bok fordi jeg, etter hvert som jeg nærmet meg slutten, oppdaget at jeg kastet bort en aldri så liten mengde tid på å lese den.

Kiosklitteratur er dette slettes ikke (et ord jeg forøvrig syns ofte blir brukt som drittslenging om en bok man ikke selv likte!). Den engasjerte meg stort, og hovedpersonen ble så levende for meg at jeg fikk lyst til å hoppe inn i boka og trøste henne. Det er forresten mye mer realt å si at jeg ikke likte denne boka, enn å kalle den for kiosklitteratur..

Jeg regner den som kiosklitteratur fordi den i for stor grad minnet meg om de bøker min mor kjøper på kiosken. Og boken engasjerte meg også, jeg fikk lyst til å pælme den ut av togvinduet der jeg satt, men i stedet ga jeg den bort til en venninde som skulle på en altfor lang flytur. Hun sov godt.

Det er for lettvint etter min mening å kalle alt det en ikke liker for kiosklitteratur. Jeg mener ikke at en skal like alt, det er tvert i mot bra å vite hva en liker og hva en ikke liker. En bør imidlertid kunne bruke andre ord å beskrive det en ikke liker med enn kun kiosklitteratur. Det begrepet blir brukt om så mangt at det kun er et nedsettende skjellsord, og alt for lett å bruke om dagen, og siden det blir brukt om så mye, sier det meg egentlig ingenting lenger... At du ikke liker boka, er helt ok for meg det, liker ikke alt jeg leser jeg heller.

Du har helt rett i at boken per definisjon ikke er kiosklitteratur, og jeg kalte den kiosklitteratur ordi den ikke er nevneverdig bedre enn de evigvarende pocket-seriene skrevet av forfattere under pseudonym. Så ja, jeg brukte det som et nedsettende skjellsord.

Ok, da er vi enige der... : )