Det første jeg gjorde da jeg var ferdig med siste eksamen etter tre år med lingvistikkstudier på Blindern var å ta denne boka ned fra hylla. Jeg sitter igjen med et litt ambivalent forhold til den nå når jeg har lest den.. I og med at jeg kan relatere meg til stedet og til en viss grad miljøet som skildres (selv om det ikke finnes noe som heter "futuristisk lingvistikk" i virkeligheten - egentlig er det et litt latterlig påfunn) syntes jeg boka til tider kunne være underholdende, men jeg synes allikevel at det var en slags kjølig og sarkastisk undertone som gjennomsyra hver eneste bokside, og dette var litt distraherende til tider. Jeg syns ikke karakterene er særlig troverdige, og jeg syns ikke Uri er så flink til å sjonglere de parallelle historiene i boka. Når det er sagt blei jeg allikevel oppslukt noen ganger også! Men jeg tror denne boka fortoner seg veldig annerledes for meg enn for en som f. eks. aldri har studert på Blindern (eller på et universitet for den del). Jeg reagerte på hennes utstrakte bruk av fagspråk - jeg tror jeg ville irritert meg over dette hvis jeg ikke hadde litt peiling på lingvistikk. Men dette får kanskje andre si noe om. Alt i alt en småfestlig bok å lese for en med erfaring fra Blindern, men jeg er litt usikker på hvor god boka egentlig er hvis vi ikke tar det med i beregninga.
Viser 2 svar.
Strevde også med denne. Til språkmenneske å være synes jeg Uri skriver dårlig, f.eks. unødvendig mange adjektiver. Som sakprosaforfatter er Uri sikkert OK, men hun er ingen storyteller
Jeg orket ikke å lese ferdig denne. Jeg har ikke studert på Blindern, men jeg har studert lingvistikk, og det var nok til at jeg kjente igjen en del av miljøet, og siden jeg følte meg så til de grader ferdig med det miljøet og problemene omkring det, så fant jeg ut at dette nok ikke var noe for meg. Spesielt ettersom det ikke virket som boka hadde noe særlig mer å by på.
Så jeg tenkte kanskje litt motsatt av det du gjorde: Kanskje det er mer interessant for dem som ikke vet så mye om det fra før.
Sist sett
