Den 23. juni 1998 vart det ikkje tent mange jonsokbål. Folk flest sat og såg på TV. På ein fotballkamp som vart spelt i Marseille. Det var ein fantastisk kveld.
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde
på grunna i indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol
og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta
og karnevalet går med pæler.
- Lars Saabye Christensen
Høyr diktet her: http://web2.gyldendal.no/kontekst/tekster/brasil_norge.swf
Viser 3 svar.
Et artig dikt. Det var en magisk sankthanskveld i 1998._ Husker godt kampen, og at Arne Scheie fullstendig mistet fatningen i kommentatorboksen :)
For en Brasil-fan var dette en trist og sjokkerende kveld, diktet synes jeg allikevel var treffende :-)
FAck deg