Jeg likte også rytmen i historien der åpning og avslutning binder det hele i sammen slik at en kan få litt assosiasjoner til fortellinger/sagn/eventyr.
Da jeg leste boken, syntes jeg avslutningen hang litt i luften. Nå har jeg lest de 2-3 første sidene på nytt, og også slutten, og ser den sammenbindingen som du så skarpt har observert (detaljer som gikk meg forbi ved første gangs lesing). En sammenbinding og innramning som løfter historien ytterligere. Frøken Amelia Evans tragedie blir så tydelig, mens livet uanfektet går videre.
Jeg kan også godt merke, som du har gjort, assosiasjonene til et gammelt sagn eller eventyr. Tusen takk igjen!
Viser 1 svar.
Takk, da var jeg ikke helt på viddene:) Fikk følelsen at huset, byen og dermed historien åpnet og lukket seg som i et eventyr. Du skrev at det var lite ytre handling. Det forsterket inntrykket av en fortettet historie der enkelthendelser endrer totalt om på ting. Slik kan jo og skje i det virkelige liv, men det har en tendens til å være mer sammensatt.