Bokelskere.no

Da har jeg også lest og er helt enig med deg i at dette var en god bok. Amelia er en spennende dame. Ikke ofte forfattere lar damer spenne muskler slik som henne og dette var skrevet på 50-tallet:) Carson McCullers har også noen observasjoner jeg bet meg merke i som for eksempel dynamikken som oppstår når en menneskeflokk opphisses og går til handling og hva som kjennetegner en elsker og en som elskes. Jeg likte også rytmen i historien der åpning og avslutning binder det hele i sammen slik at en kan få litt assosiasjoner til fortellinger/sagn/eventyr. Takk for godt tips! Jeg vil gjerne lese mer av denne forfatteren.

Jeg likte også rytmen i historien der åpning og avslutning binder det hele i sammen slik at en kan få litt assosiasjoner til fortellinger/sagn/eventyr.

Da jeg leste boken, syntes jeg avslutningen hang litt i luften. Nå har jeg lest de 2-3 første sidene på nytt, og også slutten, og ser den sammenbindingen som du så skarpt har observert (detaljer som gikk meg forbi ved første gangs lesing). En sammenbinding og innramning som løfter historien ytterligere. Frøken Amelia Evans tragedie blir så tydelig, mens livet uanfektet går videre.

Jeg kan også godt merke, som du har gjort, assosiasjonene til et gammelt sagn eller eventyr. Tusen takk igjen!

Takk, da var jeg ikke helt på viddene:) Fikk følelsen at huset, byen og dermed historien åpnet og lukket seg som i et eventyr. Du skrev at det var lite ytre handling. Det forsterket inntrykket av en fortettet historie der enkelthendelser endrer totalt om på ting. Slik kan jo og skje i det virkelige liv, men det har en tendens til å være mer sammensatt.

Så artig at dere allerede har lest den, Toril og Strindin - og at dere likte den så godt! Jeg slukte den også i én (langsom) jafs :-).

Også jeg bet meg merke i forfatterens beskrivelse av dynamikken når mennesket opptrer i flokk. Godt observert og nesten grøssende beskrevet.
Sammenbindingen av åpningen og avslutningen, assosiasjonene til eventyr og sagn; jo... men tror jeg skal lese dette en gang til. Som Toril er inne på, dette er en bok som må fordøyes, og nok kan leses flere ganger med nytt utbytte.