Bokelskere.no

Denne boken var en blandet opplevelse. Den var til tider fengende og jeg kunne glemme tiden en stund, mens jeg andre ganger måtte overtale meg selv til å lese videre.

Boken er skrevet i en slags brevform, hvor hovedpersonen Rose skriver til sin avdøde ektemann, samtidig som det er flettet inn noen andre brev. Det viser seg at mannen hennes døde med demens, noe som kan forklare hvorfor brevene er i overkant forklarende. De virker unaturlige å skrive til en mann hun har levd sammen med i 30 år. Det gjorde også at teksten ikke fikk den flyten den kunne hatt hvis jeg som leser måtte gjette litt mer. Tenkt hvis leseren i stedet fikk følelsen av å lese noen hemmelige brev eller en slags dagbok? Jeg tror det er det som er meningen, uten at forfatteren får det helt til. Jeg synes også det var i overkant fokus på gatenavn i boken. For meg som ikke har et bilde av Paris´ gater før byfornyelsen er det vanskelig å manøvrere rundt med alle de ulike navnene.

Men jeg vil avslutte med litt skryt! Jeg synes forfatteren er fantastisk til å beskrive og gjøre situasjoner levende! Jeg så lett for meg den fantastiske blomsterbutikken til Alexandrine, hvordan Rose "våkner opp" etter å ha lest Madame Bovary hos herr Zamaretti og mamma Odette med barnebarnet på fanget. Så får jeg heller gi henne en sjanse til med neste bok:)

Jeg klarer heller ikke å bestemme meg helt for hva jeg synes om boken, har hørt så mye fint om den og fant ikke den helt store opplevelsen ved å lese den selv.....