Spoiler
Dette har jeg kopiert fra bloggen min.
Eg var litt spent før jeg begynte å lese den. Jeg tror leseferdighetene mine er gått opp litt i det siste. Det vil si jeg må ha litteratur som har et språk og handling som utfordrer meg mer. Jeg har nemlig aldri meg irritert meg så masse over språk og andre ting som jeg har no og legger merke til ting jeg ikke har gjort før. Men jeg er forsatt FOR kiosklitteratur og annet lettere litteratur. Det har nemlig gitt meg leseglede og utviklet mine leseferdigheter. Språket i Morshjerte er ikke noe rope hurra for og jeg legger selvfølgelig merke til at det er ikke så bra. Men det betyr ingenting for meg rett og slett for den serien betyr så masse for meg<3. dvs. handlingen gjør at jeg ELSKER denne serien<3.
Jeg føler at jeg ikke kan si så mye om handlingen i den tiende boka i Morshjerte for det er så mange overraskelser, og det mer enn vanlig. Men omslaget og baksideteksten røper at Maren er Gravid, Lina reiser til Oslo og hun har en datter som heter Mathilde som skal bo på Høgås 1 år. Det finnes andre overraskelser også. Men desverre mest sørgelig og kanskje den gledeligste var på slutten.
Men ihvertfall er Maren så naiv at det er latterlig og for dumt........... Jeg tror ikke jeg har lest om noen som er så naiv i litteraturens verden. Unnskyldningen hennes at ho har gjort så mye galt at ho skal akseptere alt synest jeg holder ikke mer. Thorleif har like masse svin på skogen som henne. Men heldigvis har ho gitt han er ultimatum ( som jeg HÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅPER at ho holder !!!!!!!!). Det brøt han faktisk like etterpå og egentlig før også. Men det vet selvfølgelig ikke Maren. Jeg fatter ikke at ho kan være så dum at ho ikke skjønner at Thorleif er faren til Mathilde....
Jeg liker svært godt at de har forandret litt fokus i boken. Vi har fått vite lite om Thorleif`s utroskap med Line og det man har fått vite er gjennom andre. Jeg lurte masse på hvordan er forholdet mellom han og Line er og hva han sier til ho. Thorleif virker jo som verdens mest trofaste mann. Han sier til Maren at ho er den eneste som han elsker ufattelig masse, vil ikke ha andre enn ho og derfor vil han være trofast mot ho. I neste øyeblikk er han utro mot Maren og er i armene til Line. No veit jeg iallefall mer om forholdet de har ut i fra deres side og hva Thorleif sier til Lina. Selv om jeg ikke liker å si det så liker jeg litt kamp, sjalusi og drama i litteraturens verden. Håper Lina får det som ho vil ha det. dvs. ho får Thorleif.
Slutten var det først jeg leste siden jeg leste i bokanmeldelsen til Bokorm ( hun har fjernet bloggen sin, så eg kan ikke linke) at det ville forandre livet til Maren. Slutten var kanskje den største og gledeligste overraskelsen i hele boka...... Jeg er ikke sikker på at det vil forandre livet til Maren. Men krysser skulder, kne, tå og alt anna for at det skal gjøre det!!!!!!!!!!!!!!!!!!. Slutten i bøkene bruker ende dramatisk så bruker det ikke skje så mye rundt den. Jeg har to alternativer hva slutten vil prege serien videre. Det første alternativet er at det vil ende opp i løgner og sannheten ikke kommer fra. Det andre alternativet er sannheten kommer fra og det blir et liv uten like pågrunn av den. Jeg tror det første alternativet skjer, men håper på alternativ to. Men slutten fikk meg til å tenke på en teori jeg hadde før om hva som vil skje videre i Morshjerte og den har jeg ikke fortalt noen. Men håper IKKE at denne teorien stemmer. Ikke kan jeg si så mye om den her for da røper jeg altfor mye. Men uansett er det slutten som gjør at jeg må vente to altfor lenge måneder på å lese videre på serien og at jeg venter spent på tittelen, omslaget og bakside teksten som forhåpentligvis kommer til uka!!!!!!!!. Håper den kan røpe noe om hva som vil skje videre=). Tilslutt vil jeg dele et vakker trist sitat fra boken.
Hun Nikket stumt og begynt å famle i vesken sin, dro opp esken med ringen.. E fekk ikkje gitt deg den her sist, Trond, men du lyt tak den att. E kan ikkje... e forklart deg da det sist, at e ikkje kan tak imot den.Hun holdt esken frem mot ham, kikket fort opp og følte at hun sank inn i det dypblå blikket hans.
Men e vil at du skal ha den, Maren. E vil at du allveg skal ha noko som minner deg om det vi to hadd ilag. For meg betydd det noke e alder kan glømme - noko e alder vil glømme. Men e kan ikke... Gjøm den sa han sakte. Kan hende får du snart ei lita dotter. Med tida kan du gje ringen til ho. Kan hende er det ein lykkering, ein ring som vil gjer at ho finn den kjærligheta som vi to alder fekk oppleve. Den som varer for alltid, som blir der dypt inni ein, sjølv om livet må gå vidar. Dotter mi? hvisket maren hest. Ja, e trur du bær på ei lita dråk,sa han og streifet den bare armen hennes med en varm hånd. Hun for sammen og flyttet seg lenger til sin side av benken.Ho skulle vore mi, forsatte Trond, men slik vart det ikkje. Likvel, ho vil vara ein del av deg. Så gje ho ringen, Maren. Frå ein som elska moren hennes, la han til og reiste seg. Han forsvant like fort og brått som han hadde kommet. Maren satt tilbake med hamrende hjerte og klemte om esken med ringen. Den ringen som Jenny, datteren hans, skulle hatt!
( Boge 158:2011)
