å lese Murakami er som å ....slappe helt av. Du bare blir med i hans verden. Han tar ned de ballene han ser, legger de til og verken sorterer eller filtrerer. Herlig!
Viser 2 svar.
Nå har jeg lest først Kafka på stranden, og er nå i innspurten av Norwegian Wood- og begriper ikke hva folk er så besnæret av. I Kafka... må jeg si jeg syntes oversettelsen var artig og at dette var en ganske ny måte å skrive på men at jeg ikke helt skjønte "hypen" han åpenbart har . Jeg innbilte meg også at jeg så tematikkene hans. I tillegg har jeg en venninne som bor i Japan så jeg forsto tilogmed de kulturelle grunnene til temaene hans, mente jeg. Når jeg nå leser Norwegian Wood holder jeg på å kjedet vettet av meg. Leser den fordi jeg er med i en lesegruppe hvor marsboka er nettopp denne. Jeg har ØNSKET å ha et åpent sinn. Jeg synes språket er pinlig enkelt og historien en forenklet utgave av -nettopp- Kafka på stranden. Iallefall er det de samme temaene som går igjen. (Dvs det er vel omvendt siden Kafka kom etter Norwegian Wood) Frenetisk har jeg vandret på internett for å se om jeg er den eneste som "banner i kirken" ved å ikke like bøkene hans. Der finner jeg mest tilhenger selvsagt, men de holder også fram disse temaene som jeg finner. Jeg er skuffa over språket, over gjentagende temaer, over banale floskler (fant ett sted på nett der de påstår han bruker banaliteter med vilje) Det blir som å lese en roman der man blir hyperfokusert på konstruksjonen av historien i stedet for å la seg fortape i den forfattede historie. Jeg følte meg undervurdert som leser (mulig det hølres pretensiøst ut, det er ikke meningen). Jeg skulle gjerne høre noen gi meg gode grunner til å se hans storhet, istedet for bare å si at de elsker bøkene... ER det virkelig nesten bare meg som synes dette er litt sånn Keiseren uten Klær? Håper min brannfakkel starter noe som kan nyansere synet mitt.
Jeg likte veldig godt kafka på stranden, men syntes heller ikke noe om Norwegian Wood! den ble altfor....sær...
Sist sett
