Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.

Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.

Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

IdaMariarThea EmilieHeidiKikkan HaugenEmilieskKay NilsenToveHilde SWencheSteinHilde Merete GjessingGVTanteMamieJohn LarsenKirjalabyrinttifornixPilarisKjerstiJan Erik  OlsenJenny Dahl BakkenEvaIvar SandJan Arne NygaardBjørg Elin NærlandBerit RJulie StensethMonica CarlsenMarianneTrude OmaRandi FramnesMarteMorten JensenMaren Hjelle AuneAlice NordliLibraritas vStian PollestadMargrethe  HaugenTore OlsenEllen E. MartolÅsmund Ådnøy