Ja, det er slik det er. Min kusine Rachel har et cover som kunne gått rett inn i Harlequin- og Stjerneromanseriene (og hva de nå het), men Rachel er jo slett ingen romanheltinne, og det er jo ingen romantisk kjærlighet i boka heller.
Daphne du Maurier er vel ikke den eneste som har vært utsatt for dette heller. Jeg har lest mange chick lit-bøker, og fordi det er blitt en populær sjanger dytter de nok mer inn der enn det som egentlig er "riktig". Når ganske såre, triste historier pakkes inn i omslag med humoristiske tegninger av "jåledamer" blir det liksom helt feil...
Viser 2 svar.
Ja, du har rett. Rachel passer ikke inn i den romantiske litteraturen - rett og slett fordi vi aldri vet helt hvor vi har henne. Vi ser aldri hennes synspunkt i historien, og vet ikke åssen vi skal forholde oss til henne. Og slutten er jo heller ikke helt som den romantiske "kiosklitteraturen" fordi den ikke gir oss helt klare svar.
Nettopp derfor er både Rachel og boka fascinerende og tåler gjenlesing...