Bokelskere.no

Jeg synes boken var forfriskende. For det første formulerer den helt presist de påstandene jeg har hørt luftet utallige ganger, og imøtegår dem deretter. Og for det annet: Kritiske forfattere som Hagen, Drolshagen, Fjørtoft og Ulateig forties så visst ikke - påstandene deres diskuteres og tilbakevises. Det må være lov når man har noe å fare med.

Dessuten er Moland morsom når han spissformulerer seg, som fx overfor Jan Landro i Bergens Tidende.

Her slipper vi å bli enige. Det du beskriver, er boken jeg håpet å finne. I stedet fant jeg altså imøtegåelsene lettvinte og underbevisende, nyttige bare for de som allerede langt på vei deler Molands historieforståelse. Her er han svært langt fra den grundige, balanserte historikeren som skrev den bunnsolide "Over grensen". En og annen spissformulering gjør seg, men Moland karikerer motstandernes synspunkter i den grad at resultatet blir en stråmannsdebatt. Det er fullstendig bortkastet, når det finnes nok av virkelige gråsoner å ta for seg. Dessuten er hullene i Molands dokumentasjon - historisk forskning han ganske enkelt ser bort fra, i stedet for å konfrontere - på størrelse med nedslag fra V-1.

Jeg tviler ikke på at han kunne gjort en langt bedre jobb dersom han hadde tatt seg bedre tid. Synd han ikke gjorde det!