Bokelskere.no

Historier - og i neste omgang romaner - kan grovt sett deles i to hovedkategorier: plotdrevne(handlingsdrevne) eller karakterdrevne, altså at det er personene i historien som er det vesentlige.

Krim kan være et typisk eksmpel på en sjanger der plottet er svært viktig. Men de aller beste bøkene uansett sjanger kanskje er de der forfatteren lykkes i å kombinere et medrivende plot med gode karaktertegninger.

Har dere noe bevisst forhold til hvilken av disse to kategoriene historier/bøker dere foretrekker, og hvilken er det i så fall? Kan jo bli en spennende avstemning..

Ja takk, begge deler, er klart det vanligste svaret så langt. Når dere blir presset litt, heller nok et flertall mot at karaktertegninger er viktig, men at bøkene uansett må være på et visst nivå innen begge kriterier. Svært høyt nivå på det ene området kompenserer ikke for store mangler på det andre - slik jeg i mitt enfold trodde det kanskje var.

Jeg liker at bøkene jeg leser er forskjellige, og kan sette pris på det ene og det andre. Innsirkling som karakterdrevet roman synes jeg er noe av det beste som er utgitt de siste årene. Karakterdrevet for store litterære opplevelser, plotdrevet for god underholdning.

En bok bør ha begge deler, men om jeg må velge, så.. en bok kan ha et fantastisk plot, uten at jeg tenker annet enn "fiffig". En bok uten et godt skrevet persongalleri er bare ikke like mye verdt.

Både plot og karakterer bør selvfølgelig fungere. Men fortellingen vil ofte dreie seg rundt det ene eller det andre - man kan begynne med et plot, og finne karakterer som vil kunne mestre det, eller man kan begynne med en karakter, å finne på en intrige å kaste i deres retning - og det gjør vel noe for hvordan fortellingen ender opp.

Men hva jeg liker best, det kommer an på humør. Og så må jeg føye til idedrevne fortellinger, som jeg kanskje liker aller best, langvarig science fiction-leser som jeg er.

Bare en liten spesifisering: spørsmålet gjelder litteratur generelt, ikke krim spesielt.

Naturligvis vil en helst ha krimbøker som er gode på begge måter,men skal jeg velge, setter jeg størst krav til karaktertegningene. Det finnes psykologiske trillere som trenger dypt inn i personene, men som har mindre ytre handling. Jeg foretrekker absolutt disse framfor rene "actionbøker". Mange bøker som har mye handling, er konstruert nærmest som et puslespill der alle brikkene riktignok faller på plass til slutt, men der handlingsjaget er så høyt og forviklingene er så store at det har mistet enhver kontakt med det som kan forekomme innenfor virkelighetens verden.

Selvsagt vil vi ha begge deler. Men jeg vil heller ha et godt plot enn fabelaktig dype og interessante karakterer som sitter på en togstasjon og ser togene komme og gå uten at noen går av eller på.

Ha!Dette var en god ide: karakterene sitter på toget, ser togene komme og gå uten at noen går av eller på. Høres ut som et helvete, ja, og det er ikke et plott, nei, men det høres ut som utrolig god litteratur for meg ;) Og-man kan spinne på det, liksom, hele livet. Så det er nok karakterdrevne romaner jeg foretrekker, det er mye mer psykologisme i dem, og det setter jeg pris på. I en plotdrevet roman er det ikke så mye plass for psykologisering, det er som om naboen forteller om fisketuren sin.

Jeg liker at krimbøker har med begge kategoriene. Gode romaner kan godt være karakterdrevet.

Jeg må ha begge tingene på plass, ellers gidder jeg ikke fullføre boka.

Hmm, tror jeg, som mange andre, liker en kombinasjon av begge. Synes det ene uten det andre blir litt død. En god historie uten gode karakterer - eller gode karakterer i en dårlig historie?

De beste er der forfatteren lykkes med å ha et interessant og overraskende plot og ha gode karakterer. Det er ofte de solide karakterene vi husker, ikke plottet så mye. Så hvis jeg må velge så tar jeg karakterene over plot.

Jeg sier ja takk. Jeg liker begge deler. Men på den annen side, må jeg si at boka kan være så plotdrevet den bare vil, men det hjelper ikke det fnugg hvis ikke karakterene er gode. Har nok vært borti en del hvor personene blir flate pappfigurer som gjør dumme ting for å drive historien framover. Og det blir bare feil.

Sier som Ole Brum jeg: Ja takk, begge deler!

Leser en del krim, og som du sier er plottet veldig viktig, men om det skal være en god krim så må persongalleriet også være interessant. Plottet kan være aldri så bra, men om karakterene er fargeløse og kjedelige så blir det ikke en god opplevelse. Om boken skal være god så mener jeg at begge deler må spille en rolle, uavhengig av sjanger på boka.

Her sier jeg som Ole Brum: Ja takk begge deler :-)

Godt vi er enige :-)