En enkel og lettlest bok, med en like enkel historie innenfor et historisk område som er uoverskuelig komplekst. Jeg undrer meg over hvordan en gutt på 9 år har klart å unngå så mye elementær informasjon i en tid hvor verden sto på hodet. Det er en bok for barn og tidlig ungdom, men alikevel synes jeg den blir litt for naiv i sin formidling. Barn og unge i dag er mere opplyste om dette temaet enn hva boken formidler, og det opplever jeg nesten som et hån mot dagens unge. Jeg synes det mangler litt spenningsmomenter for å få litt mere fylde i historien. Men når dette er sagt så er det interessant å se historien gjennom et barns øyne.
Viser 1 svar.
Jeg merker jeg er veldig uenig med deg. Vi får da endelig håpe at barn i dag er mer opplyst om Holocaust enn hva barn i samtiden var. Likevel opplever jeg at barn som leser boken ikke helt ut forstår hva som foregår uten litt hjelp fra voksne. Selv om de vet noe om temaet, så har de nok blitt skjermet for virkeligheten i all sin gru også i dag. Dette gjelder i hvert fall for elevene i 6. og 7. klasse. Det er vel først på ungdomsskolen de har andre verdenskrig som tema.
At Bruno, som holdes totalt isolert fra krigens redsler, ikke har anelse om farens dobbeltliv og hva som foregår i nærheten, synes jeg er troverdig. Han har ikke fatteevne til å forstå grusomhetene, og det hadde sannelig ikke jeg hatt under lignende forhold heller.
Jeg synes også boken er meget godt skrevet. Lærerne har meldt at den har passet veldig godt som høytlesningsbok i 6. og 7. klasse. Elevene har blitt grepet og engasjert, og det har vært et godt utgangspunkt for diskusjon. Jeg anbefaler den varmt.
Sist sett
