Ser at mange gir god kritikk til denne boka, så tenkte jeg skulle komme med en motvekt. Det virker som om forfatteren har god kjennskap til oljeutvinning i Brasil, og det er et viktig tema hun tar opp, med hvordan norske selskaper oppfører seg ute i verden. Men selv om temaet er viktig og ideen er god, syns jeg boka er rotete og blir utflytende etter hvert. Jeg begynte å skumlese når jeg var halvveis i boka, for den fenga ikke lenger. Det er mange personer med, og de som er sympatiske går det ikke så bra for, og de andre fikk jeg ikke lyst å lese videre om.
Viser 1 svar.
Når en begynner på denne boken tror jeg mange blir grepet av den friskheten som en vanskelig kan unngå å legge merke til. Miljøfremstillingene er upåklagelig, karaktertegningene ligger på et ganske høyt tilfredstillende nivå. En herlig start og slik fortsetter det.
Men, - så skjønte jeg at denne boken etter hvert ble å havne i mye av den samme fellen som i Tom Kristensen`s Dødsriket. Slik ble det for meg i hvert fall. Og hva var det jeg skrev der, som beklageligvis også blir gjeldende her, jo; Sceneteppet går opp på for mange steder, for fort, og vi ender muligens opp i det komplette lastverket.
Da vår indianske venn flykter hjem til Amazonas-landsbyen og søker dekning blir hun ikke lenge værende i fred før voldsutøverene igjen skaper panikk og ødeleggelse, - og igjen vedblir tempoet å være "fest bilbeltene nok engang". Da gir jeg meg. Men som filmmanus, eller et filmmanus som er bygget på denne boken tror jeg absolutt kunne ha fungert. Derfor gir jeg anbefalingen om å la dette verket gå videre til filmmediet. Der tror jeg absolutt det ville ha gjort sin lykke.
Sist sett
