Dette er ein av dei få bøkene som har forandra livet mitt. Christie skriv som alltid engasjert om å arbeida og leva i Camphill, antroposofane sine institusjonar for psykisk utviklingshemma. Eg las boka då eg gjekk på økologisk jorbruksskule tidleg i 20-åra, og eg vart umiddelbart fascinert av at det faktisk finnes små samfunn kor folk lever etter prinsippet "Yt etter evne, få etter behov".
Eg flytta til ein av desse institusjonane etter å ha lese boka, og vart buande i halvtanna år. I mange år etter at eg flytta ut lengta eg tilbake til eit liv som er mykje meir intenst og krevjande enn det eg lever i til kvardags. Christie si bok bør lesast av alle som drøymer om eit heilt anna samfunn enn vårt forbruks- og fritidsjagande!
Viser 1 svar.
Spennende! Jeg må, med skam å melde (!) innrømme at jeg ikke har lest en eneste bok av han. Med skam, fordi han er en person jeg setter veldig høyt. Ikke alt han sier jeg er enig i, men det jeg beundrer mest hos han er hans raushet overfor mennesker som ikke har det så greit her i livet! Jeg har lenge tenkt på å låne noen bøker fra hans penn, da om kriminologi, men kanskje skal jeg sette denne boka på ønskelista også?
Sist sett
