Jeg har akkurat avsluttet Hamsuns Sult for tredje eller fjerde gang og Pan for tredje gang. Denne helga skal jeg bla litt mer i dem og lese litt mer her og der før jeg flytter dem over i bokhylla igjen. Så leser jeg litt mer i Fergusons Gåten Knut Hamsun før jeg begynner på Victoria eller Mysterier som jeg aldri har lest. Det skal bli ei fin helg!
Viser 2 svar.
Hva synes du om "Gåten Knut Hamsun"?
Leste den for mange år siden, og jeg syntes den var veldig bra da jeg leste den (Kanskje jeg leser den på nytt).
Har lest Kolloens biografi også, men den kan ikke måle seg med Fergusons. Tror Kolloen har satset på å skrive en slags roman-aktig historie om Hamsun. Ikke noe særlig, etter min mening.
Derimot vil jeg anbefale Lars Frode Larsens tre (omfangsrike) bøker om Knut Hamsun:
"Den unge HAMSUN"
"RADIKALEREN - Hamsun ved gjennombruddet"
og
"TILVÆRELSENS UDLÆNDING - Hamsun ved gjennombruddet"
Svært interessante og velskrevne bøker. Det hadde vært fint hvis L.F. Larsen kunne skrive fortsettelsen om Hamsuns liv og forfatterskap. Kanskje ikke like detalj-rikt som det som er utgitt (da ville det nok utgjøre noen bokhylle-meter), men dog.
"Mysterier" er min favoritt-Hamsun-roman (spesielt pga. hovedpersonen). Håper du forteller hva du synes om den når du har lest den.
Og "Victoria" er en poetisk liten kjærlighetshistorie (med en god del "visdomsord").
Lykke til!
Jeg liker Gåten godt! Leste den for mange år siden da jeg studerte også og husker at jeg likte den. Den gangen var det forøvrig de ytterst tekstautonome lesemåtene som var «inne», og det å lese biografier ble vel ikke sett på som verken nødvendig eller særlig nyttig. Jeg holder meg vel egentlig generelt til det synet fortsatt når jeg leser spredte verker mer eller mindre tilfeldig, men når det gjelder disse «store»; Hamsun, Ibsen, Shakespeare, Goethe, Dostojevskij osv (i ikke rangert rekkefølge og med forbehold om ekstremt smalt utvalg!), så er det interessant å lese om dokumenterte hendelser i livene deres og også om tiden de levde i. Så blir det opp til meg som leser å trekke linjer mellom liv og diktning - eller ikke.
Fergusons biografi tenkte jeg å ha liggende framme og lese etter hvert som prosjektet «å sakte men sikkert lese Hamsun i kronologisk rekkefølge»-prosjektet skrider framover. Så langt har jeg passert Sult-kapitlet, så jeg kan egentlig bare uttale meg om boka til og med side 137 eller noe sånt, men jeg liker Ferguson fordi han beskriver biografiske livshendelser og kombinerer dem med brev og tekster Hamsun skrev uten å havne ut i spekulasjoner. Nå har jeg med stor interesse lest om blant annet Hamsuns Amerika-reiser. Så avholder Ferguson seg fra å trekke linjer framover til for eksempel hvordan dette kan ha påvirket Hamsuns politiske syn og verdenssyn, det overlater han til meg som leser å gjøre, og det liker jeg. Han skriver sin egen kort-korte analyse av verkene innimellom, men uten å prøve å gi noen «fasit» eller uttømmende tolkning. Biografien er ganske kort og det innebærer selvsagt at Ferguson har gjort et utvalg, men biografier kan bli for lange og omstendelige, selv for en dedikert leser.
Hadde Kolloens bøker på ønskelista, men da haster det kanskje ikke med å anskaffe seg dem da? Lars Frode Larsen er ikke diskvalifisert fordi han har skrevet omfattende, misforstå meg rett. Kanskje havner han på ønskelista i stedet, han holdt i hvertfall noen svært interessante Hamsun-forelesninger på Blindern som jeg fortsatt husker med stor glede. Gleder meg til mer Hamsun, det blir vel Mysterier nå tenker jeg!