TREDJE AKT
I grunnen en litt merkelig og uforståelig avslutning på dette dramaet. Det som hendte med Eyolf fikk foreldrene til å finne sammen igjen og starte på nytt. Dessuten ble det et par av Asta og Borghjem. Slik jeg tolker det
(ASTA. Så må jeg ombord. Vil De være med mig?
BORGHJEM. Om jeg vil! Ja, ja, ja!
ASTA. Så kom da.)
Men så var det de siste replikkene:
RITA (nikker langsomt). Vor lille Eyolf. Og din store Eyolf også.
ALLMERS (stirrer frem for sig). Kan hænde, vi endnu engang imellem, - på livsvejen - får se ligesom et glimt af dem.
RITA. Hvor hen skal vi sé, Alfred -?
ALLMERS (fæster øjnene på hende). Opad.
RITA (nikker bifaldende). Ja, ja, -opad.
ALLMERS. Opad, - imod tinderne. Mod stjernerne. Og imod den store stilhed.
RITA. (rækker ham hånden). Tak!
Dette ble da veldig ullent, men det kan sikkert forklares.
For å få en ekte tragedie av dette skuespillet, burde vel første akt kommet til slutt.
Kanskje "Lille Eyolf" ikke lenger kan regnes blant mine favoritt-Ibsen-skuespill. Men første akt er handlingsmettet, og Rottejomfruen fascinerer fortsatt.
Viser 1 svar.
Jeg likte dette stykket veldig godt :)
Føler at det ikke er så mye handling i stykket, men at det er kommunikasjonen og samtalene som er selve stykket.
Det har vel vært litt typisk Ibsen i de siste stykkene og skrive om ødelagte ekteskap.
I dette stykke skriver Ibsen om en tragisk hendelse (Lille Eyolf sin død) som fører ekteparet sammen igjen.
Ibsen har også i tidligere stykker skrive om hvordan foreldrene "ofrer" sine barn,
Sist sett
