Bokelskere.no

Ferdig med tredje akt.

Ja så var det som jeg tenkte at det var byggmesteren som endt sitt liv i denne akten.
Til tross for Solness din høydeskrekk klatret han opp til tårnet for å legge på kranset oppmuntret av Hilde.

Ja Hilde, hovmod står for fall i dette stykket her.
Solness har ofre sin egen og andres lykke for å kunne oppnå sine mål.

Da har jeg lest hele dramaet.

"Hovmod står for fall" er nok en riktig beskrivelse av stykkets tema.

Første delen av ordspråket ("Stolthet fører til undergang") kan vel også gi en pekepinn om hva Ibsen vil fortelle med skuespillet. Solness er så stolt at han trosser sin egen høydeskrekk ved å klatre til topps.

En byggmester kan jo ikke være redd for høyder.
Et paradoks / en selvmotsigelse.

Men Hilde Wangels drøm om et luftslott ble vel oppfylt?

Hvis vi spinner litt videre på dette, kunne Solness, med en annen kone f eks, vært en helt annen mann..??... Kona var tilsynelatende usynlig, men likevel bebreidet hun sin mann for mye. For barna? Tja, men mest for brannen, som tok i fra henne "livet". På den måten så var hun jo med å "skapte" den mannen som Solness til slutt ble. Akkurat denne tanken synes jeg er litt spennende, er Solness født sånn, eller ble han sånn, - og hva/hvem var i tilfelle medvirkende til utviklingen av Solness sin personlighet