Bokelskere.no

Lest 1. og 2. akt. Hilde har fått et psykologisk grep på byggmesteren og som lar seg styre av denne beundrerinnen.
Ungdommen presser på han fra flere kanter, og hvordan vil han løse dette, mon tro. Det nytter kanskje ikke å flytte til nytt hus heller.
Problemstillingen er den samme som i så mange av stykkene til Ibsen.

Kvakk litt til da jeg leste anmeldelsen din første gang. "Hilde har fått et psykologisk grep på...". Det var da jeg fant ut at jeg ville lese boka på nytt.

Hilsen Hilde:-)

Jeg ser på Solness som en som ser mange ting forsvinne; ungdommen, sin egen tid som "mester" o l. Og når min navnesøster kommer inn og smigrer han så blir han styrt, -ikke av henne, man av sin egen forfengelighet.

Andre akt

Her får vi vite at huset til Solness og kona brant ned. Ingen kom til skade fysisk, men fru Solness fikk psykiske skader og dette førte igjen til at tvillingguttene deres døde.

Byggmester Solness mener at han er skyld i denne ulykke siden han hele tiden har ønsket seg personlig suksess selv om det måtte være på bekostning av de rundt han. Han mener at han er en av de få som får det som han vil hvis han bare ønsker seg det sterkt nok.
Han sier flere ganger at han er gal, men Hilde mener at han er frisk og at det er samvittigheten hans som er problemet og at den skulle vært mere robust.

Solness både elsker og hater ungdommen. Han frykter at Ragnar Brovik skal overta hans stilling som byggmester. Derfor behandler han Ragnar på en stygg måte. Ragnar ønsker seg kun et godt skussmål fra Solness slik at hans døende far skal bli beroliget. Det blir tilslutt Hilde som overtaler Solness til å skrive dette skussmålet.

Det blir en spennende tredje akt. Her skjer det nok dramatiske ting.
Hvem må bøte med livet lurer jeg på :)

Solness slites mellom skyld og følelsen av å være "utvalgt". Og når man er blant de utvalgte så trenger man ikke å ta menneskelige hensyn, fordi man tjener et høyere formål. Samtidig føler han skyld, for han har sviktet Gud, ved å slutte å bygge kirker og i stedet for gått over til å bygge hjem for menneskene.

Men tankene hans virrer fra skyldfølelsen over å ha sluttet å bygge kirker til tanken om at han, ved sine ønsker å å bygge hus til seg selv har forårsaket brannen vi leste om i første akt. Han ser på seg selv som en liten Gud, den godeste Solness.