Nå begynner det å bli lenge siden jeg leste noe av Ibsen, så jeg får vel grave ham fram fra hyllene mine igjen...
Har likevel et lite bidrag her: Konklusjonen til kjell k åpner for et mulig diskusjonstema:
Når Nora gikk, hvorfor ble Ellida?
Kanksje ligger nettopp svaret i den friheten Ellida fikk? Hun fikk lov til selv å velge, og ble derfor nødt til å finne seg selv før hun foretok valget.
Nora derimot hadde ingen frihet til å finne seg selv, noe som var begrunnelsen hennes for å gå. Hun hadde jo også blitt skuffet når den forventede reaksjonen på "kjærlighetserklæringen" hennes uteble.
Kanskje bør en også se nærmere på forskjellene (og likhetene?) mellom Wangel og Helmer?
Viser 2 svar.
Høres logisk ut.
Det er vel også forskjellene mellom Wangel og Helmer som får de to kvinnene til å ta ulike valg.
Wangel er en mye mer rakrygget (ligner litt på Brand) mann enn Helmer (ligner mye på Peer Gynt).
Sannsynligvis ja. Helmer er mest opptatt av seg selv, mens Wangel i første rekke tenker på Ellida.
Sist sett
