Jeg mener det er viktig, som en del av vår "litterære kulturarv" å lese gamle (og "moderne") klassikere - i tillegg til annen litteratur.
Mange av de klassiske verkene er det en utfordring å lese, og det liker jeg.
Og dersom "det er viktig for vår egen selvfølelses skyld å ha noen av disse "litterært høyverdige" romanene på vår merittliste", er vel ikke det noen ulempe.
Det er naturlig at man liker noen bøker bedre enn andre, enten det er klassikere eller ikke.
Dette temaet har vært oppe flere ganger, og det virker som mange setter likhetstegn mellom "gamle klassikere" og "tungpløyd" litteratur. Det er kanskje skolen sin skyld. Og det er en ødeleggende generalisering.
En forfatters navn gir mange ganger folk aversjon mot å lese noe av ham / henne, og det er sterkt beklagelig - etter min mening.