Bokelskere.no

Kanskje det er det Rosmer vil: bevise sin kjærlighet til Rebekka. Dessuten er jo begge opptatt av å adle (hva menes i grunnen med det?) mennesker. Og de blir muligens edle ved å gjøre slutt på liv som vel virker umulig å fortsette.

Rosmer har jo tatt Rebekka til sin hustru, og de er enige om at "Mand og hustru bør følges ad", så det er for så vidt en logisk slutt på dramaet. Og siden det er vanskelig å installere en foss i teateret (i alle fall for ca. 120 år siden), ser vi fossen og selvmordene gjennom madam Helseths øyne. Den siste replikken kan forstås både direkte og indirekte:

"Salig fruen tok dem."

Beate har hoppet i fossen tidligere og den hendelsen er nok en av grunnene til at Rosmer og Rebekka gjør det samme.

Og som jeg har antydet tidligere: Her er en del spørsmål vi ikke får svar på, f.eks.:

REBEKKA. Å, kære, - kom aldrig mere ind på dette her! Det er umulige ting -! Ja, for du skal vide det, Rosmer, at jeg har en - fortid bag mig.
ROSMER. Noget mere, end det, du har fortalt?
REBEKKA. Ja. Noget andet og noget mere.
(...)
ROSMER (afværgende). Nej, nej! Ikke et ord vil jeg vide. Hvad det så end er, - så har jeg glemsel for det.

Og så stikker Ulrik Brendel innom igjen etter å ha vært borte siden første akt. Han har en replikk som jeg må sitere:

"Jo, min gut! For Peder Mortensgård vil aldrig mere, end han kan. Peder Mortensgård er kapabel til at leve livet uden idealer. Og det, - ser du, det er just handlingens og sejrens store hemmelighed. Det er summen av al verdens visdom. Basta!"

Det tror jeg er hovedårsaken til at Rosmer og Rebekka (og Beate?) styrtet seg i møllefossen: De greide ikke å leve opp til sine idealer og til sine ideer om den ideelle verden med "edle" mennesker.

Men Ibsen kan vel ikke være enig med Brendel?
Tror nok dramatikeren hadde en god del idealer i livet, og når man leser det han har skrevet, ser det ut til at han greide å leve opp til dem. Stort sett.

Takk til både deg og Hedvig for interessante kommentarer og analyser av stykket!

Det er slett ikke lett å forstå betydningen av de ulike opplysningen vi får i dette skuespillet. Veldig mye skjer i tredje akt. Ved Krolls besøk dveles det ved hvem som er Rebekkas far. Han antyder ganske tydelig at hennes adoptivfar egentlig hennes far. Da Kroll sier Men, kjære, hvorfor i guds navn tar De så på vei, antydes det da at Rebekka har hatt et seksuelt forhold til doktor West?

Jeg lurer også på betydningen av det Brendel sier i 4. akt hvor han fraråder Rosmer å bygge sin borg på sviktende sand (Rebekka), og at seieren er ham sikret hvis hun ofrer sin lillefinger og sitt venstre øre. Er det bare for å illustrere en fanatikers vanvidd, eller ligger det noe annet bak?

Det at Rosmer vil adle folk vil vel si at han ønsker "å oppdra folk". Betydningen av å adle er et gammelt uttrykk og betegner at man vil gi folket "en fremferd som skal gagne samfunnet".
Når jeg tenker over det så blir det vel egentlig mer forståelig at både Rebekka og Rosmer avslutter sine liv. Hvordan skal de kunne adle folket når de føler at de har sviktet seg selv og andre.
Vet ikke om du er enig med meg om disse refleksjonene her :)

Det var vel noe sånt jeg hadde i tankene da jeg skrev:
"De greide ikke å leve opp til sine ideer om den ideelle verden med "edle" mennesker."