I det som kalles "Forord og forspill" redegjør Bloom for noen av intensjonene for boka og for noen av sine meninger om litteratur og forfattere.
Siterer litt herfra:
"Slik har jeg innledet den aristokratiske tidsalder med Shakespeare, fordi han er den sentrale skikkelsen i den vestlige kanon."
"Utvalget av forfattere er ikke så vilkårlig som det kan se ut. De er blitt foretrukket fordi de både er sublime og representative."
"(...) og spørre hva det er som gjør forfatteren og verkene kanoniske. Svaret har som oftest vist seg å være selsomhet, en slags originalitet som enten ikke kan assimileres, eller som assimilerer oss slik at vi ikke lenger oppfatter den som fremmed."
"(...) en eim av originalitet må alltid i utgangspunktet sveve over ethvert verk som ubestridt vinner kampen med tradisjonen og blir kanonisk."
"Det kan ikke eksistere noen stor, kanonisk litteratur uten ved hjelp av litterær påvirkning, en prosess som er besværlig å gjennomgå og vanskelig å forstå."
"Påvirkningens byrde må bæres hvis særegen originalitet skal vinnes, og vinnes igjen innenfor den vestlige litterære tradisjonens rike."
"Dikt, fortellinger, romaner og skuespill blir til som svar på tidligere dikt, fortellinger, romaner og skuespill, og dette svaret hviler på lesninger og tolkninger som senere forfattere har gjort, lesninger og tolkninger som er identiske med de nye verkene."
"Det er ingen tankemessig originalitet i hele filosofiens historie som kan sammenlignes med Shakespeares, (...)"
"Stor skrivekunst er alltid å skrive om igjen eller revidere og bygger på en lesning som lager rom for selvet og åpner de gamle verkene for våre nye lidelser."
"Angsten for å bli påvirket forkrøpler mindre talenter, men stimulerer en kanonisk ånd."
"Store forfattere velger ikke sine sentrale forløpere, derimot blir de valgt av dem. Men de har vett til å omforme sine forløpere til sammensatte og derfor delvis imaginære vesener."
"Sterk litteratur, som er stridende enten den vil eller ikke, kan ikke løsrive seg fra sin uro for verkene som har forrang og autoritet i forhold til den."
"Uforutsigbarhet styrer såvel litteraturen som enhver annen kognitiv virksomhet, og det uforutsigbare i Vestens litterære tradisjon kommer primært til uttrykk som den angst for påvirkning som former og feilformer hvert eneste nytt skriftstykke som higer etter varighet. Litteraturen er ikke bare språk, den er også vilje til figurering."
Du verden! Godt sagt (skrevet)!
Sist sett
