ANNEN AKT
Der kom jammen tittelfiguren flygende. Nei, det er sant, den er nok ikke flyvedyktig ettersom den er skadeskutt, som villanden i diktet "Søfuglen". Så det er nok et svært relevant symbol Ibsen har tatt i bruk her. Som Hedvig sier er det nok flere skadeskutte personer i dette skuespillet. Og det er nok grosserer Werle som er "jegeren".
Og så er det dette med arvelighet (gener), utroskap og dobbeltmoral. Det blir jo en god del halvsøsken av sånt. Her er det vel Hedvig og Gregers Werle som har samme far. Grossereren er svaksynt (jfr. 1. akt) og Hedvig ser såvidt å lese og blir sannsynligvis blind senere i livet.
Digresjon:
Knut Hamsun er også svært opptatt av arvelighet og degenerasjon i mange av sine romaner, f.eks. i "Konene ved vannposten" der Olivers kone får barn med brune og blå øyne (antydning om at barna har forskjellige fedre), og det selv om hun er gift med en kastrat.
Og da har jeg fått svar på hva gamle Ekdal gjorde inne hos grossereren i første akt. Før å døyve sin samvittighet (Ekdal måtte gå i fengsel, mens Werle selv gikk fri) har han gitt Ekdal noe skrivearbeid så han kan tjene litt penger (for å kunne kjøpe drikkevarer: "Hjalmar: Herre Gud, - min stakkars gamle hvithårete far -! Ja, la ham så bare sitte og gjøre seg riktig dyktig til gode.")
Og vi skjønner jo også hvorfor Gina ikke vil la Gregers leie det ledige rommet. Kanskje han forsnakker seg overfor halvsøsteren eller Hjalmar.
Men han flytter vel inn i morgen!
Sist sett
